Liv og virksomhet

H. var assistent hos arkitekt Axel Guldahl i Trondheim 1899–1900. Etter endt utdannelse i Berlin bosatte han seg i Bergen. I perioden 1902–03 var han ansatt på distriktingeniørens kontor, deretter assistent hos arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Fra 1905 var H. arkitekt ved stadsingeniørkontoret til han i 1909 ble sjef for Bergen kommunes nybyggingsavdeling. I 1924 ble han ansatt som Bergens første byarkitekt, en stilling han hadde fram til 1947. H. prosjekterte og ledet oppførelsen av offentlige bygninger for Bergen kommune fra begynnelsen av århundret og fram til 2. verdenskrig. Den første større oppgaven var utvidelsen av Neevengården sykehus med direktørbolig. Senere oppførte han flere store skoler, slaktehus-anlegget, brakker etter bybrannen 1916, til- og ombygging av Haukeland og Lungegården sykehus, ombygging og ominnredning av eldre offentlige bygg og et større boligkompleks på Rothaugen. Blant hans mange arbeider kan fremheves Magistratsbygningen på Rådstuplass, Rothaugen og Møhlenpris skoler (1910–12). De to sistnevnte fikk meget rosende omtale i samtiden og kom til å danne forbilde for skolebygg i lang tid fremover. De to skolene viser tysk innflytelse. Det som fremfor alt er nytt og skiller disse fra tidligere skolebygg, er at bygningene er brutt ned i flere bygningsvolumer som varierer i form og størrelse, med ulike takpartier og vindusutforminger. Bygningene er av pusset mur med kjellermurer utvendig utført i råkopp, takene tekket med rødbrune, glasserte teglstein. Trapper og enkelte detaljer er av granitt. Magistratsbygningen viser hvordan han løste en helt annen byggeoppgave.

Flere eldre bygg ble satt sammen til et tradisjonsbundet bergenshus og tilpasset rådhuset og de øvrige bygninger rundt Rådstuplass til et enhetlig miljø. H. hadde meget gode administrative evner og praktisk sans. Bygningene er gjennomgående velproporsjonerte med fine detaljer og god materialbehandling. Han hadde dessuten sans for stil og tradisjon. Følgelig er både kommunens nybygg og til- og ombyggingsoppgaver fra årene før 1. verdenskrig og fram til 2. verdenskrig gjennomgående av høy kvalitet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Veladeria (dina) Kaald
  • Anton Markus Hassel, lensmann

Gift med

  • 1908 med Magdalena Olsen

Utdannelse

Eksamen Trondheim tekniske læreanstalt 1899; eksamen fra teknisk høyskole i Berlin 1901.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergen Arkitektforenings første oppmålingskomité 1912, innvoteringsutvalget 1919, rettsutvalget 1930; Norske Arkitekters Landsforbunds granskningsutvalg 1946.

Utførte arbeider

  • Alle i Bergen. Egen bolig Ivar Aasens gt. 10 (1910)
  • Slaktehuset, Småmøllen (1912)
  • Bolig- og forretningsbrakker etter brannen 1916)
  • Nødtørftshus (offentlig toilett), Sukkerhusbryggen (1915)
  • Innredning av den kinesiske avdeling i Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen sm.m. E.Lexow
  • Vaktmesterbolig for Kristi Krybbe-skole (1906)
  • Skoler: Rothaugen (1910)
  • Møhlenpris (1911)
  • Skolebrakke på Årstad (1918)
  • Skostredet 13, gymnastikksal for Tanks skole (?) (1915)
  • Nygård (1918)
  • Sydneshaugen (1918)
  • Nykronborg (1920)
  • Tilbygg til Tanks skole (1920)
  • Fridalen. Sykehus: Kalfarvn. 33, sykebrakke for Betanien (1906)
  • Neevengården psykiatriske sykehus, nybygg, tilbygg, direktørbolig (1907–08), forandringsarbeider (1917, 1924)
  • Haukeland, innredningsarbeider, nybygg, tilbygg, forandringsarbeider (1916, 1917, 1921, 1923, 1924, 1926)
  • Lungegården, tilbygg (1926). Bolighus for Bergen kommune: Ladegårdsgt. 60 (1914)
  • Ladegårdsgt. 10 (1915)
  • Ladegårdsgt. 60 d (1917). Tilbygg og utvidelser og forandringer av kommunale bygg: Strømkaien, Kjædelhuset (1917, revet)
  • Musegt. 10 (1909, revet)
  • Rådstuplass 9 (1909)
  • Strømgt., utvidelse av Elektrisitetsverket (1910)
  • Christies gt. 12, forandringsarbeider (1913)
  • Allehelgens gt. 3 og 5, Arbeidsanstalten, forandringsarbeider (1914, revet)
  • Krybbesmuget 3, forandringsarbeider (1917)
  • Sandvikskirken, utvidelse (1917)
  • Gimle hovedbygning, forandringsarbeider (1917)
  • Allehelgensgt. 1, ombygging (1923, revet)
  • Magistratsbygningen ved Rådstuplass (1924–26)
  • Neumanns gt. 3, Konsertpaleet, forandringsarbeider (1925)
  • Hanseatisk museum, forandringsarbeider (1925)
  • Rosenkrantz gt. 7, forandringsarbeider (1927)
  • Teatergt. 13, Det gamle sykehus, forandringsarbeider (1928)
  • Toldbodalm. 10, tilbygg (1929)

Litteratur

  • Schetelig, H., Bergens nye folkeskoler, Kunst og Kultur, 1913, s. 279–82 (ill.)
  • Schetelig, H. (Red.), Geelmuyden, C., Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd. 2, s. 472
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes Matrikel, Trondheim, 1916, s. 158
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 244, 616
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 446-49, 594-95
  • Adk, 1912, s. 173 (ill.), 248 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 63
  • Byggekunst, 1924, s. 38, 47
  • Byggekunst, 1925, s. 79
  • Byggekunst, 1926, s. 117-22 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 112 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 164, 166, tillegg s. 10,11
  • Byggekunst, 1935, s. 261-63 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, tilegg s. 19, 38
  • Byggekunst, 1946, s. 48-49 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 127, 128 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930, s.168
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948, s.207
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955, s.249
  • Bergens Tidende, 04.11.1937
  • Morgenavisen, 11.04.1962
  • Aftenposten, 11.04.1962

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, 1932, manuskript i Bergen Arkitektforening