S. er mest kjent for sine landskaper, som oftest fra Vestlandet, og for sine portretter. Mange av dem er malt på bestilling. Han viderefører en naturalistisk tradisjon, med innslag av ekspresjonistiske trekk, inspirert av dramaet i Vestlands-landskapet og manifestert i bildene med en heftig og intens penselføring. I enkelte bilder ses også en naturmystikk på linje med Nikolai Astrup, men hans nærmeste parallell i Vestlands-maleriet er Bernt Tunold. S. hadde mange interesser som fikk konsekvenser for hans maleri. Bl.a. var han opptatt av lokalhistorie, og dette kan avleses i bildene hvor han idealiserer historiske begivenheter. Fra ca. 1950 ble religiøse temaer fremtredende, klarest utformet i en rekke altertavler og i portretter av geistlige personer. S. malte også portretter av mange av sin egen generasjons intellektuelle, kunstnere og folk fra næringslivet. Ved siden av maleriet, som ofte ble til utendørs, dyrket han akvarell og blyant- og kulltegning, og laget også endel grafiske arbeider, de fleste i tresnitt. S. var særdeles fargerik og frittalende person, som også skrev dikt og salmer, og deltok i debatt om sosiale og kulturelle spørsmål, med avisartikler og som taler.