K. vokste opp i Vang i Valdres, hvor faren var prost. Naturen i Vang betok ham sterkt og var en medvirkende årsak til at han valgte å bli kunstner. Etter artium i 1883 begynte K. etter familiens ønske å studere jus. På grunn av dårlig hørsel drog han til Halle for behandling, og da benyttet han anledningen til å studere malerkunst en kort periode under Leopold von Kalckreuth i Weimar. Etter endt juridikum i 1889, la K. jusen på hyllen for godt og viet seg til kunsten. I de følgende årene oppholdt K. seg i utlandet, hvor han mottok undervisning i Paris og München. Han holdt flere separatutstillinger og deltok jevnlig på kollektivutstillinger i inn- og utland. K. malte både landskaper og portretter. Til å begynne med arbeidet han innenfor det naturalistiske friluftsmaleri, men i 1890-årene sluttet han seg til den nyromantiske retningen. I denne perioden forsøkte han seg også med religiøs-symbolistiske komposisjoner, som f.eks. Ved himmelens port og Adam og Eva. K. arbeidet langsomt, og hans produksjon er derfor beskjeden. I 1917 ble K. rammet av en øyensykdom og ble nesten blind. Etter en operasjon i 1921 fikk han noe syn tilbake, men ikke tilstrekkelig til å gjenoppta malingen. K. var en dyktig skribent og skrev artikler for en rekke aviser, dessuten selvbiografien Adam Bøøks øine (1925).