Store norske leksikon

Karl Jonson Svanajord

  • treskjærer
  • rosemaler
  • smed

Liv og virksomhet

S. gjorde seg mest bemerket som treskjærer, og var sammen med Øystein Midbru (ca. 1745-ca. 1800) fra Morgedal, Jarand Aasmundson Rønjom (1750–1822) og Olav Torjusson (1754–1828) fra Åmotsdal med på å avløse den eldre flatskurden med en barokk-preget og langt rikere plastisk skurd. Loftet på Midbø, Ordal i Kviteseid (1786) har rikt utskårne bord og hjørnestolper i svalgangen på frontfasaden. Skurddybden og de kraftig modellerte rankene framhever plastisiteten, men den store detaljrikdommen og den nærmest symmetriske komposisjonen er trekk fra flatskurden. Rankene virker derfor stivere og spinklere enn Øystein Midbrus organisk voksende planteornamenter. Et hengeskap signert "C.J.S.S. 1.." (Lårdal bygdemuseum) har små, sirlig utskårne rokokko-ornamenter montert i hjørnene og i to elegant profilerte speil på skapdøra. Den samme lette og sikre ornamentikken har S. også utført i flere smijernsbeslag, som på en dør på loftet på Sandåker i Morgedal, Kviteseid. På et hengeskap signert "C.J.S.S. 1786" har S. også blandet figurframstillinger, både malte og utskårne i relieff, med rankeskurden. I rosemalingen holdt han seg til den lettere rokokko-påvirkete stil, slik som på dette skapet fra 1786.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jon Slettemeås
  • Berte Slettemeås

Gift med

  • 1798 med Ingebjørg Eigilsdotter Breidalen

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Lårdal bygdemuseum, Tokke
  • Laft, treskurd og smijernsarbeider på loft på Midbø, Ordal, Kviteseid (1786), Tveit, Flåbygd i Nome (1788)

Litteratur

  • Meyer, J., Fortids kunst i Norges bygder. Telemark, (Kristiania, 1920, bd. 4, s. 17–18, 30–31, 33 (ill.), pl. 7, 10
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 640
  • FNFB årbok, 1925, s. 62, 85–86
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 1, s. 156
  • Vesaas, Ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1955, bd. 2, s. 9–12 (ill.), 55, 64
  • Norsk allkunnebok, Oslo, 1964, bd. 10, spalte 406
  • Magerøy, E. M., Norsk treskurd, Oslo, 1972, s. 166
  • Anker, P., Folkekunst i Norge, Oslo, 1975, s. 144