Faktaboks

Karl Johan Flaathe
Født
30. mars 1920, Trondheim
Død
12. februar 1975, samme sted

F. ble ansatt som steinhugger ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i 1945 og hugde for kirken til 1960, etterat han med permisjon derfra hadde studert ved Statens Kunstakademi, Oslo 1946–48. Han debuterte på Høstutstillingen 1955 med bysten Eva og stilte i de følgende år ut en rekke byster og hoder, oftest portretter av unge mennesker, særlig piker. Den stramme, ytre form med små, nesten umerkelige planforskyvninger og foriktige variasjoner i overflaten gir skulpturen liv og gir en stille, litt innadvendt karakteristikk av modellene. De samme idealer preger hans helfigurer, f.eks. den stående, fløytespillende Harlequin (bronse, 1957/58) og fonteneskulpturene Knelende gutt, som samler vann i hendene (bronse, 1963), og en sittende Pike med krukke (bronse, 1966). Handlingsmotivet peker innover, figurene blir psykologisk fordypet i seg selv og tilskuerens oppmerksomhet rettes mot det som skjer i overflaten. Selv i bystene av Håkon Onstad (bronse, 1962) og Harald Torp (bronse, 1970/71) ligger det dynamiske uttrykket i spenningen mellom det svulmende volum og tilstramningen i den forsiktig fasetterte overflate. Uttrykk og psykologisk karakteristikk skapes ikke ved minespill eller gester, men gjennom rent skulpturale virkemidler. F. har treffende kalt seg selv en "klassisist... som søker den stramme og mest mulig presise form". Ingebrigt Vik var den norske billedhugger som har betydd mest for hans holdning til skulpturen. På bakgrunn av hans strenge stil- og formsans er det egnet til å forbause at han aldri fikk utføre selvstendige skulpturoppdrag for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, til tross for at han var knyttet til kirken i 15 år som steinhugger.

Fra midten av 1960-årene forsøkte F. i noen arbeider å drive abstraksjonen mot det nonfigurative, men det virker som han trengte den motstanden som ligger i naturforbildet for å oppnå en levende spenning i formen. Med naturen på avstand kunne også en filosofisk symbolikk gjøre seg gjeldende, som i stålskulpturen Madonna (1969–70), der han søker å samle en hel verdensanskuelse i et par sterkt abstraherte, erotiske symboler. Den eksperimenterende holdningen førte imidlertid på denne tiden til en enda mer avklaret og hel form i byster og dyrefigurer. På sommerutstillingen i Trondheim Kunstforening i 1969 hadde F. en Labyrint av sorte plater, som i sitt indre åpenbarte en hemmelighetsfull kasse med skuff. Når skuffen ble åpnet, kom det til syne en hånd med rose og et øye, samtidig som et lydbånd med pust og hjerteslag ble satt i gang. Ideen med labyrinten ble mer vellykket gjennomført i en rekke "titteskap" på utstillingen i 1970. De bestod av sammenstilte kasser av dels gjennomsiktig, dels matt og farget plexiglass, og fremstod som nonfigurative skulpturer i en klar, velavveiet form, utført med omhyggelig håndverksmessig presisjon. Noen av kassene inneholdt enkle, symbolske gjenstander, som var direkte synlige gjennom glasset eller kom til syne gjennom små kikkhull mellom uendelige landskaper av motstilte, gjensidig reflekterende speil. På en måte realiserte F. i disse "titteskap", i et annet formspråk, intensjoner som også uttrykkes i hans øvrige skulpturer: et spenningsfylt forhold mellom en klar ytre form og et indre psykisk rom, som formen samtidig skjuler og viser hen til.

F. nedla i alle år et stort arbeide i organisasjonen Trøndelag Bildende Kunstnere, som han var med å starte, Kunstskolen i Trondheim, og i kunstpedagogisk virksomhet ellers. Bl.a. var han i en årrekke timelærer ved Trondheim yrkesskole og Trondheim Katedralskole og 1960–74 formingslærer ved Sverresborg skole. Hans usedvanlige åpenhet, som kanskje også gjorde ham selv ekstra sårbar, førte nok til at hans arbeidsinnsats ofte ble sett på som en selvfølge, samtidig som større oppdrag og innkjøp sjelden ble ham til del. Det er karakteristisk at den stimulans og arbeidsmessige frihet som de større stipendiene gav, også førte til utviklende og skapende perioder.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Karoline Fjærem (1897 - 1970)
  • Einar Andreas Flaathe, skipskaptein (1891 - 1930)

Gift med

  • 1946 med Anna Vie (f. 1915)

Utdannelse

  • Harald Krogh Stabells tegneskole, Trondheim 1945
  • Kunstskolen i Trondheim 1946–47
  • Statens Kunstakademi, Oslo under Stinius Fredriksen og Per Palle Storm 1946–48

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • 3% fondets stipend 1958
  • Lorch-Schives legat 1959 og -62
  • Statens Kunstfond 1961
  • Statens ett-årige arbeidstipend 1965 og -66
  • Statens reise- og studiestipend 1970 og -71
  • Reiser til Tyskland og Italia 1958
  • Sverige 1965, -66, -67
  • Sveits 1974

Stillinger, medlemskap og verv

  • Steinhugger ved Nidaros Domkirkes Restaureringarbeider 1945–60
  • lærer i forming ved Sverresborg skole, Trondheim 1960–74
  • timelærer ved Trondheim yrkesskole og Trondheim Katedralskole
  • hovedansvarlig for skulpturundervisning Kunstskolen i Trondheim 1950–75, daglig leder 1950–62, rektor dagskolen 1974–75
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • sekretær i Trøndelag Bildende Kunstnere
  • medlem Norsk Billedhuggerforening

Priser, premier og utmerkelser

  • 3. premie i konkurranse om fiskerimonument, Ålesund 1959

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Trondheim: Harlequin (bronse, 1957/58), Prinsen Hotell
  • Kari (bronse, 1957), Nyborg skole
  • Tove (bronse, 1960), Trondheim rådhus
  • Såmannen (bronse, utkast til konk. Bjørnsonmonument 1960), Bøndernes Bank
  • Ugle (marmor, 1961), Ugla skole
  • Knelende gutt (bronse, 1963), Sverresborg skole
  • Hane (bronse, 1965), Johan O. Helgesen
  • Pike med krukke (bronse, 1966), Statens Attføringsinstitutt
  • Bjørnefontene (bronse, 1974/75), Trondheim kommune, foreløpig ikke oppsatt
  • Trøndelag kunstgalleri
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Norsk kulturråd
  • Kristiansund Kunstforening
  • Mo i Rana Kunstforening

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1955
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1957-1965
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1967
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1969
  • Sommerutstilling, Trondheim Kunstforening, 1950
  • Juleutstilling, Trondheim Kunstforening, 1950
  • Norsk Billedhuggerforening Jubileumsutstilling, 1962-05
  • Ostsee Biennale, 1967

Separatutstillinger

  • Trondheim Kunstforening, 1958
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1970-04-1970-05
  • Trondheim Kunstforening, 1970
  • Trondheim Kunstforening, 1976

Litteratur

  • Arbeider-Avisa, 08.11.1961
  • Adresseavisen, 22.08.1962
  • Kunst og Kultur, 1962, s. 262
  • Parmann, ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, s. 253
  • Dagbladet, 12.12.1969
  • Parmann, ø., i Katalog separatutstilling 1970, (Oslo og Trondheim)
  • Morgenbladet, 22.04.1970
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 02.05.1970
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 04.05.1970
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 08.05.1970
  • Durban, A., i Morgenposten, 08.05.1970
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 09.05.1970
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 11.05.1970
  • Brun, H.J., i Dagbladet, 13.05.1970
  • Adresseavisen, 28.05.1970
  • Arbeider-Avisa, 28.05.1970
  • Adresseavisen, 12.06.1970
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 186, 188
  • Bleken, H., i Kunst og Kunstnere, 1970, nr. 3/4 s. 25–27
  • Aftenposten, 02.03.1971
  • Adresseavisen, 07.07.1972
  • Kristiansen, H., i Trondhjems Kunstforening 1945–70, Trondheim, 1973, s. 8–9
  • Bleken, H., i Årsberetning 1975 for Trondhjems Kunstforening, s. 25
  • Bleken, H., i Katalog minneutstilling 1976, Trondhjems Kunstforening
  • Arbeider-Avisa, 23.10.1976