I sine grafiske arbeider, malerier og skulpturer henter N. motiver fra menneskets livssyklus. På debututstillingen i Kunstnerforbundet i 1969 gikk tre hovedtemaer igjen i serier: Narcissus, Par og Krusifiks. I de senere år har N. bekreftet sin dyktighet som grafiker i serigrafier, raderinger og spesielt følsom utnyttelse av tresnittets muligheter. Det fremmedgjorte mennesket står i sentrum med allusjoner til mytologiens Orfeus og Ikaros og moderne fenomener som krigsflyenes morbide skjønnhet. N.s formspråk har sitt utgangspunkt i 70-årenes ny-figurasjon og ekspressive romantikk. I hans mørkstemte og dystre malerier, med strengt formede skikkelser i landskap fra 1972 til senere rene skogsmotiver, er naturopplevelsen mer mystisk enn reell. N.s studier av den franske billedhugger Jean Ipousteguy kommer til syne i hans skulpturarbeider. Formspråket er nesten naturalistisk, bortsett fra visse anatomiske forenklinger og de dramatiske amputasjoner av hoder og lemmer. Den moderne Kentaur, en motorsykkel med mannlig torso i skinn og lær mot stål, faller inn i N.s øvrige motivkrets, men er samtidig en negativ samtidsbeskrivelse. Anti-monumentet har paralleller i N.s store tegninger og kraftige tresnitt i serien Mennesket ved maskinen.