Fra omkring 1970 har I. vært virksom som maler og billedvever. Det er på det siste området hun har vist de mest overbevisende resultater. Med bakgrunn i en tradisjonell billedvevteknikk har I. fra de mer rustikke og stofflige virkninger i sine tidligste tepper, arbeidet mot et billeduttrykk som står maleriet nær og hvor fargens uttrykksmulighet er det primære. Hun slår an en farge-akkord ofte bare med to hovedfarger samt hvitt og svart. Registeret spenner fra det mørke og tunge til fanfarer av farge og lys. Like viktig er den rytmiske kontinuitet i fargen. Den bygger på en rikdom av nyanser innarbeidet i den enkelte fargeflate og på passasjer som forbinder disse flatene. Denne fargemusikalitet arbeider sammen med en klar og streng komposisjonell grunnstruktur, ofte av svarte former og med gjennomgående, vertikalt strebende linjer og buer. Hennes formspråk har fått sterke impulser fra fransk abstrakt maleri i etterkrigstiden.