Liv og virksomhet

Tak med kvistvindu, 1883. Nasjonalmuseet,

. fri

Agent Christensen, 1889. Nasjonalmuseet,

. fri

Malerskolens atelier, Modum, 1883. Nasjonalmuseet,

. fri

L. vokste opp i Kristiania, i et hjem med sterke interesser for litteratur. Her vanket bl.a. P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. L.s søster Helene Lassen var forfatter, og i hennes hjem på prestegården i Sollia, Stor-Elvdal, oppholdt han seg gjerne. L.s kunstneriske interesser ytret seg meget tidlig, og han begynte allerede i 18-års alderen å male. Under inntrykk av Erik Werenskiolds artikkel Impressionisterne i Nyt Tidsskrift 1882 malte han skissen Fra Kongshavn (1882, Nasjonalgalleriet, Oslo) i helt lyse farger med oppløste penselstrøk. Elevforholdet til Chr. Krohg i 1883 fikk stor betydning for ham. I årene 1883–85 malte han en rekke bybilder, gjerne utsikten fra sitt ateliervindu i Sjøgaten over husklyngene i Vika, eller uryddige gårdsplasser, bilder som vakte oppsikt og irritasjon ved sine hverdagslige emner og uvante perspektiver og formater. Han malte også en grå vinterstemning fra Stortingsplass (1883). Under oppholdet på Modum høsten 1883 malte han flere betydelige bilder som Malerskolens atelier (Nasjonalgalleriet) og Etter en søvnløs natt. De er tydelig inspirert av Chr. Krohgs Skagen-bilder, og ble hans debut på Høstutstillingen 1883. Den gamle Drammensvei (1883) er, liksom atelierbildet, holdt i fint avstemte gråtoner. Til hans koloristisk beste ting hører også Utsikt fra Ekeberg (1890). Andre by- og landskapsmotiver hentet han fra Stjørdalen, Trondheim (Utsikt over Trondhjem, 1886), Sollia og Bergen.

Også som portrettmaler viste han et avgjort talent. Vi kan nevne portrettene av Cecilie Thoresen Krog (1885, Nasjonalgalleriet), Sigurd Bødtker (1886), Henrik Jæger (1888), agent Christensen (1888, Nasjonalgalleriet), Gudrun Løchen Drewsen (1890), brødrene Arne Løchen og Sigurd Løchen (begge 1892). Et selvportrett fra 1885 viser hans elegante apparisjon. L.s portretter er psykologisk inntrengende og utført med fin malerisk sans. Forholdsvis tallrike er hans interiører. I motsetning til den nøkterne realisme som preger hans første bilder viser hans Interiør med datteren Esther (1888) en rikt utstyrt borgerlig stue, malt med bred, saftig pensel. Ekte teaterluft er det i hans I skuespillerinnenes garderobe i Bergens teater (1892). Hans siste større bilde, Etter et brudd (Lillehammer Bys malerisamling), ble malt sommeren 1893 i Sollia prestegård. Motivet med den sammensunkne kvinneskikkelsen over spinettet gir bildet en tragisk tone som kan ha en personlig bakgrunn. L. var en sammensatt personlighet med et rikt fantasiliv, så rikt at han ofte hadde vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Hans begavelse trakk ham i ulike retninger og skapte ofte problemer. Han skrev lett og underholdende, særlig om teater. Hans skuespillertalent var åpenbart for alle i samtiden. Han slo gjennom som Hamlet i Bergen i 1886, der han også var vår første norske Osvald i Gengangere (1890). Han utførte ellers både tragiske og komiske roller og deltok til og med i operaer. Det var som skuespiller han drømte om å skape seg et navn, maleriet kunne ikke livnære ham. Da han høsten 1889 drog til Paris, var det riktignok for å gå på malerskole hos Léon Bonnat, men han ble snart oppslukt av det franske teater. Særlig var han begeistret for den store Mounet Sully og hans Hamlet-tolkning, som det fremgår av hans teaterartikler til Dagsposten. Hans innsats som maler var likevel forholdsvis betydelig. Antall kjente bilder går opp i ca. 50, og dertil kommer tegninger og dekorative arbeider bl.a. i Sollia prestegård. Selv om hans maleriske livsverk ble en torso, står han som en av de eiendommeligste og mest talentfulle skikkelser i vår åttiårskunst. Han er levende skildret av K. Konow i Verdens Gang 1918 og av Jappe Nilssen i Dagbladet 1928.

L.s siste år ble tragisk. Han ble i 1892 avskjediget fra teatret i Bergen da han ikke møtte opp til kveldens forestilling. Høsten 1893 ble han engasjert ved Carl Johantheatret i Kristiania hvor han spilte en rekke større og mindre roller. Men 20. november uteble han, samme dag som han skulle vies til en ung skuespiller ved teatret. Få dager senere ble han funnet i Ekebergåsen, han hadde skutt seg.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Edvard Løchen, overkontrollør (1818 - 1877)
  • Anne Elisabeth Grøtting (1823 - 1902)

Gift med

  • 1885-1892 med Anna Cathinca Charlotte Brun, skuespiller (f. 1862)

Utdannelse

Middelskoleeksamen, Kristiania 1881, deretter Wilhelm von Hannos tegneskole; Knud Bergsliens malerskole og Den kgl. Tegneskole, Kristiania under Julius Middelthun; elev av Chr. Krohg 1883; elev av Frits Thaulow, Modum høsten 1883 og våren 1884; elev av Léon Bonnat, Paris 1889.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1889; Opphold Paris oktober 1889 – mars 1890; som skuespiller bosatt i Bergen 1886, 1887–89 og 1890–92; med Levys turné Trondheim sommeren 1886, Kristiania mars 1887 og Jönköping april 1887; opphold Trondheim 1889.

Stillinger, medlemskap og verv

Skuespiller ved Den Nationale Scene, Bergen 1886, 1887–89, 1890–92; skuespiller ved Carl Johantheatret, Kristiania høsten 1893; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre 1884.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Oslo Teatermuseum
  • Oslo Kinematografer
  • Den Nationale Scene, Bergen

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1883-1885
  • Høstutstillingen, 1888
  • Høstutstillingen, 1892
  • Industri- og Kunstutstilling, Kristiania, 1883
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Norsk utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Christiania-motiver, Oslo Kunstforening, 1966

Separatutstillinger

  • Minneutstilling, Oslo Kunstforening, 1928

Portretter

  • Chr. Krohg: Et hjørne i mitt atelier (maleri, 1885, Lillehammer Bys malerisamling)
  • Maleri utført av Eilif Peterssen (1885, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Selvportrett (1885, privat eie Trondheim)
  • O. Lærum: Kalle deklamerer Peer Gynt (tegning, 1887)
  • Karl Gustav Jensen-Hjell: Atelierinteriør (1887, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Jacob Bratland: Kalle Løchen som Hamlet
  • Gudrun Løchen Drewsen: Kalle leser Dostojevski gjengitt i G. Løchen Drewsen: Man minnes så mangt, Oslo 1938, s. 132
  • Karikatur utført av Jens Wang

Eget forfatterskap

  • Fransk skuespildkunst 1-3, Dagsposten, 29.11.1889
  • Fransk skuespildkunst 1-3, Dagsposten, 02.12.1889
  • Fransk skuespildkunst 1-3, Dagsposten, 21.01.1890
  • En Oplevelse i Paris, Dagsposten, 11.02.1890
  • Fra Tivoli til Bærum i Ballon, Christiania Intelligenssedler, 18.08.1891

Litteratur

  • Morgenbladet, 04.11.1884
  • Morgenbladet, 20.11.1885
  • Dagen, 01.03.1887
  • Dagen, 03.03.1887
  • Dagen, 05.03.1887
  • Dagen, 07.03.1887
  • Dagsposten, 31.08.1889
  • Samtiden, (Kristiania, 1893, s. 477–80
  • Krohn, A., i Dagbladet, 29.11.1893
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, register
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, s. 62 (ill.), katalog Jubileumsutstillingen i
  • Sperati, O., Fra det gamle komediehus, (Kristiania, 1916, s. 130–31
  • Konow, K., Erindringer om K. L., Verdens Gang, 24.02.1918
  • Konow, K., Erindringer om K. L., Verdens Gang, 03.03.1918
  • Konow, K., Erindringer om K. L., Verdens Gang, 04.03.1918
  • Konow, K., Erindringer om K. L., Verdens Gang, 05.03.1918
  • Konow, K., Erindringer om K. L., Verdens Gang, 18.03.1918
  • Thiis, J., i Aftenposten, 23.12.1922
  • Wiers Jenssen, H., Den Nationale Scene de første 25 år, Bergen, 1926, (opptrykk 1975), s. 198, 207–08, 210, 232, 234, 238, 250, 261–63, 273, 304, 315, 321, 324, 326
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 489–90
  • Dedichen, H. A., i Kunst og Kultur, 1928, s. 65–76 (ill.)
  • Urd, Oslo, 1928, s. 56 (ill.)
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 03.02.1928
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1929, bd. 23, s. 314
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 59, 78, 88, 92–94, 98, 101–02, 104, 109, 111, 114–18, 146 (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1938, bd. 8, s. 573–75
  • Drewsen, G. Løchen, Man minnes så mangt, Oslo, 1938, s. 55–56, 104, 120–21, 131__-;32 (ill.)
  • Rasmussen, R., i Tidens Tegn, 09.07.1938, (ill.), (Lørdagsavisen)
  • Aftenposten, 25.01.1943
  • Prestøe, B., i Kunst og Kultur, 1946, s. 210
  • Edvard Munchs brev. Familien, Oslo, 1949, s. 57, 67, 78, 83, 88
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 96–97
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Gløersen, I. Alver, Den Munch jeg møtte, Oslo, 1956, s. 71
  • Magnussøn, S., i Sal og Scene, Oslo, 1957, nr. 2, s. 18–25 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Løchen, R., i Aftenposten, 06.03.1964
  • Løchen, R., Kalle Løchen, Oslo, 1965, (ill.) og oeuvre-liste
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Hydle, H., i Aftenposten, 07.05.1965
  • Borgen, J., i Dagbladet, 20.11.1965, (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 210
  • Schulerud, M., På Grand i hundre år, Oslo, 1974, s. 55–56
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 270
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 747
  • Jensson, L., Biografisk skuespillerleksikon, Oslo, 1981, s. 110, 122
  • Berg, K., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 207–08 (ill.)
  • Forskningsnytt, Oslo, 1982, nr. 5 (ill.)