På sin første separatutstilling i Unge Kunstneres Samfunn, Oslo 1972, viste T. figurative malerier i olje på lerret og akryl på papir, alle malt mens hun var bosatt i Jordan 1971–72. Motivene viser hennes holdninger og krasse kommentarer til menneskelige, politisk-sosiale og økonomiske forhold i samtiden, som Ferieland (olje 1971-72). Ofte spiller hun på grelle kontraster mellom rike og fattige, som når sult og mangelsykdommer i den tredje verden settes opp mot overflodsfenomenet trafikkdød. T. har siden holdt seg innenfor et figurativt formspråk. Ofte står rene, skarpt avgrensede fargeflater mot hverandre uten vekt på atmosfæriske lys- og skyggevirkninger. Penselstrøk og stofflighet er av underordnet betydning i forhold til klare detaljer og rene konturer i figurrike scener av fortellende karakter. Eksempelvis benytter hun ofte akvarellteknikken slik at fargen fremstår som dekkfarge, av og til med konturene opptrukket med blyant. T. har hentet mye av sitt formspråk fra popkunsten, men uten å rendyrke dens til tider anti-litterære og estetiserende holdning.
Formen avhenger i stor grad av bildets innhold og underordnes et eller flere budskap, som i Velgjøreren (akvarell 1977, Norsk kulturråd). Symboler av surrealistisk og flertydig karakter utdyper motivet på innholdsplanet, som her i form av to dominerende mannsskikkelser i grell kontrast til en kvinne med barn på armen og en rekke mennesker som sliter for å bære den ene makthaveren. Kvinnens stilling i samfunnet er et sentralt motiv hos T. I 1978 dannet hun sammen med Sidsel C. Karlsen og Sidsel Westbø Ilen-gruppa, der felles atelier på Fagerstrand, Nesodden, og samarbeid (1978–81) om gruppeutstillinger utgjorde den praktiske konsekvensen av deres holdning til kvinnesaken. Bilder omkring kvinners hverdag, erfaringer fra fødsler, reiser, opplevelser av seksualitet og kjønnsrollemønstre viste hun også på utstillingen Tre kvinners bilder, Kunstnerforbundet 1982. Fra slutten av 1970-årene laget T. også applikasjoner i stort format av silke og bomull, med abstrakte motiver. Også i sine akvareller har hun latt dekorative elementer komme klarere til uttrykk, særlig i en serie naturmotiver fra oppholdet på Arisholmen, Kråkerøy, sommeren 1982. Kystlandskaper veksler med en slags stilleben av blomster, insekter, frukt og bær. Stilistisk holder hun seg fremdeles til klare, nøkterne figurasjoner der konturer og detaljer kommer klart fram, men oftest uten litterære overtoner.
