Kort etter krigens slutt deltok T. i en studietur til Danmark med akademi-elevene. Gjennom møtet med dansk natur og kunstmiljø fikk T. viktige impulser som har satt spor etter seg i hans motivvalg og malemåte. Edward Weies maleri, utført i et storlinjet, skissemessig og spontant formspråk, har vært en inspirasjonskilde. I Danmark møtte T. også den svenske maler Karl Isakson. Hans innflytelse merkes i T.s streben etter å bygge opp billedrommet ved hjelp av lys og farger. T. debuterte som maler på Høstutstillingen i 1947, men var en tid til sjøs før malertrangen igjen tok overhånd. T.s utgangspunkt er en naturalistisk uttrykksmåte, men formen oppløses gjennom en lett, impresjonistisk og skissemessig stil med ledige, skrå penselstrøk. Koloritten er for det meste dus og tilbakeholden, men iblant forekommer enkelte akkorder i mettet farge. Han malte en rekke landskaps- og strandmotiver fra Sørlandet og Tjøme. Et opphold i Lofoten i 1966 resulterte i en ny motivkrets fra Svolvær havn med fiskebåter og naust mot bratte fjellsider, malt i et strammere formspråk mot forenkling og abstraksjon. I sine stilleben viser T. enkle oppstillinger av hverdagslige gjenstander, som han iblant forenkler og deformerer mot et mer flatebetont og dekorativt formspråk.