Liv og virksomhet

O. debuterte på Høstutstillingen i 1940 med et ungpikehode (Nasjonalgalleriet, Oslo). Hans første større oppgave var Sarpsborgpiken (1948–50), en gave fra Sarpsborg til vennskapsbyen Struer i Danmark. Skulpturen forestiller en naken ungpike, som med armene hevet foran seg, slipper løs en måke med utspilte vinger. Måken symboliserer den omtanke og hjelp Norge fikk fra Danmark under krigen. O. sier selv om skulpturen i et intervju i 1950: "Figuren er ikke en naturalistisk skildring av en kvinnekropp. Jeg har prøvd å lage skulptur av den, og med skulptur mener jeg ikke muskelspill og knokler, men jeg har arbeidet med formene og volumene og deres innbyrdes forhold og rytme, uten hensyn til de tilfeldige detaljer hos modellen." Denne uttalelsen gjelder for hele O.s produksjon. Han har arbeidet trofast med sin figurative form, i en tid da den abstrakte skulpturen banet seg vei, og har stadig funnet nye uttrykksformer. I sine gjennomarbeidede skulpturer lar han aldri det idémessige innhold være underordnet formen. I O.s produksjon fins to parallelle uttrykksformer, den lukkede, tette og bastante form, og den spinkle og luftige. På Høstutstillingen i 1952 var Jente (tre, Nasjonalgalleriet) med, en langlemmet, spinkel og sart ungpike, ribbet for detaljer og persontilknytning, men sterk i sin form, og med indre nerve. Hun har rolig senkede skuldre, lang og elegant hals, og føttene står sikkert plantet på underlaget. Figuren er motsetningsfylt, både kvinnelig kokett og barnslig sjarmerende, men samtidig gjennomført og helhetlig i sin utarbeidelse.

O. har laget en rekke større monumenter med tema fra arbeidsliv. Blant dem fins Monument over falne på Færøyene, Rallaren, Stenhuggeren og Monument over Lars Oftedal. Felles for dem er en klart definert form og en massiv, jordbundet tyngde. Det er en gjennomført bruk av plan og linjer i disse arbeidene. O. har alltid vært interessert i eskimoenes kunst, andre minoritetsgrupper og naturfolks kunst. Denne inspirasjonen ses i flere av hans arbeider. Monument over falne på Færøyene (1949–53) utgjøres av en stor sokkel som gir assosiasjoner til hav og sjø. Den kan oppfattes som et stilisert anker, en båtkonstruksjon eller et sjømerke. En sjømann er plassert på toppen av sokkelen og står med solid tyngde i sin sydvest og arbeidstøy. Han er et sterkt og enkelt symbol over de mange som ble savnet. Stenhuggeren er som Rallaren et uttrykk for arbeidsmannen og kroppsarbeidet, men uten overdreven forherligelse. De store linjer og historien som fortelles er det fremtredende ved disse arbeider. O.s arbeidsfolk har kraft, viljestyrke og yrkesstolthet. Selv om det figurative formspråk er gjennomført, tillater O. seg å abstrahere eller karikere formene i sine arbeider. Dette er tydelig i Dronning Maud-monumentet (1963). O. har laget en stolt og rank dronning, med slående portrettlikhet, feminint plassert i damesadel på en abstrahert hest som har rasedyrets karakteristika. Denne skulpturen har det samme luftige og spinkle over seg som Jente. I Skøyteløpere (1971) utnyttes de samme elementer. To tynne idrettsutøvere som synes å presse seg maksimalt, uttrykker kvintessensen av konkurransemomentet. Resultatet er blitt en komposisjon med fart og konsentrasjon som hovedingredienser. O. har også laget portrettarbeider, blant hans viktigste er monumentene over Johan Nygaardsvold og Lars Oftedal. Sistnevnte har i tillegg til et profilportrett på monumentets sokkel, en fisker som hovedelement. Fiskeren har samme uttrykk og samme formspråk som monumentet over falne på Færøyene, men er enda strengere i utelatelsen av detaljer, og langt mer antydende enn parallellen på Færøyene.

O. har arbeidet mest med stein og han hugger sine skulpturer selv. Bare unntaksvis har han benyttet tre som materiale, som i Jente. O. var en betydningsfull og meget benyttet billedhugger i 50- og 60-årene. I 1977 vant han konkurransen om utsmykking rundt Postgirohuset, Oslo, med Runer og helleristninger (ikke oppsatt). Som mangeårig formann i Norsk Billedhoggerforening stod O. bak ervervelsen av Hekkveien 5, som i dag er foreningens hus.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jørgine Marie Vatnemellem
  • Ole Anton Orud

Gift med

  • 1942 med Eva Koller Frogner

Bosatt (pr 1982-1986)

Ekely, Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Finn Faaborg, Reidar Aulie, Per Krohg, Karl Høgberg og Torbjørn Alvsåker 1938–39; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilh. Rasmussen 1939–40.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Stipend fra A/S Hafslund; Hielmstierne Rosencrones legat 1946; Statens reisestipend 1948 og -53; Mohrs legat 1950; Oslo bys stipend 1961; Statens 3-årige arbeidsstipend 1963; P. M. Røwdes legat 1969; Statens reisestipend 1973; Ulrik Hendriksens legat 1982; Statens garantiinntekt fra 1977.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Varamedlem Den faste Jury 1952–54 og 1955–57; styremedlem Bildende Kunstneres Styre 1976; medlem Norsk Billedhuggerforening, formann 1960-årene; konsulent for utsmykking Regjeringskvartalets 3. byggetrinn 1979; medlem innkjøpskomité Riksgalleriet 1953-55, varamann 1956–58; innkjøpskomité Nasjonalgalleriet, Oslo 1959–64, jurymedlem en rekke konkurranser.

Priser, premier og utmerkelser

Premie i konkurranse krigsminnesmerke i Sandvika 1946; og konkurranse om Roosevelt-monumentet 1948; 1. premie interskandinavisk konkurranse om monument over Færøyenes falne 1949; premie konkurranse om Sandvika-monumentet 1952; 1. premie konkurranse om Rallar-monumentet på Rjukan 1953; 1. premie konkurranse i Sandefjord 1957; innkjøp konkurransen om Dronning Maud-monumentet 1956; 2. premie Fridtjof Nansen-konkurransen 1958; innkjøp konkurransen om fiskerimonument i Ålesund 1959.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Byste av O. E. Bøe, Valdres folkehøgskole (bronse 1946)
  • Minnetavle over Olav Tandberg og Kaare Egil Lea, Vestre Aker skole, Oslo (bronserelieff 1946)
  • Krigens ofre, Latinskolen, Skien (bronse 1948)
  • Monument over falne, Tvedestrand (bronse 1948)
  • Monument over falne, Færøyene (stein 1949)
  • Sarpsborgpiken, Struer, Danmark (bronse 1948-50)
  • Minnesmerke over Johan Nygaardsvold, Hommelvik (1953)
  • Byste av Ludvig Enge utenfor rådhuset, Sarpsborg (avduket 1957)
  • Monument over Lars Oftedal, Stavanger (stein 1957-58)
  • Fiskerimonument, Ålesund (stein 1959)
  • Rallaren, Rjukan (stein 1961, etter konkurranse 1953)
  • Dronning Maud, Manglerud, Oslo (bronse 1963, etter konkurranse 1956)
  • Relieff, Alta videregående skole (1966)
  • Steinhuggeren, Grorud, Oslo (stein 1971)
  • To skøyteløpere, Hedmark fylkesmuseum, Hamar (bronse 1971)
  • Runer og helleristninger, Postgirobygget, Oslo (påbegynt etter konkurranse 1979)
  • Rådyr utenfor Kurland sykehjem, Sarpsborg (1982)
  • Gutten og konkylien, Refsnesstranden, Moss
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Arkivmuset Lund
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri
  • Riksgalleriet
  • Norsk kulturråd
  • Det Kgl. Slott, Oslo
  • Landslaget Kunst i Skolen
  • Drammen, Moss, Oslo, Stavanger, Sandefjord, Fron, Tvedestrand, Notodden og Göteborg kommuner

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1945-1949
  • Høstutstillingen, 1952-1954
  • Høstutstillingen, 1956-1957
  • Høstutstillingen, 1961-1963
  • Høstutstillingen, 1972
  • Sørlandsutstillingen, 1973
  • Yngre norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • NFK Oslo, 1946
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1950
  • Etterutstilling, Göteborg, 1951
  • Den nordiske utstilling, Roma, 1955
  • Norsk Nutidskonst, Helsinki, 1956
  • Norsk Nutidskonst, vandreutstilling, Sverige, 1958
  • Odense, 1959
  • Helsinki, 1963
  • Biennalen, São Paulo, 1965
  • Norsk Skulptur, Nordjyllands Kunstmuseum, Aalborg, 1972
  • Sarpsborg Kunstforening, 1981

Separatutstillinger

  • Skiens Kunstforening, 1949

Litteratur

  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955-1984
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 191 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 198–99 (ill.)
  • Parmann, ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, s. 216–24 (ill.)
  • Parmann, ø., Norwegian Sculpture, Oslo, 1969, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 161–62 (ill.)
  • Østfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register s. 473
  • Vestfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, s. 347
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 193
  • Norske billedhoggere i dag, Oslo, 1983, s. 127 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7, s. 306–07 (ill.)
  • Bonytt, 1946, s. 103, 202–03
  • Parmann, ø., Kåre Orud, Kunsten idag, 1963, hefte 3 s. 24–41
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 117, 233
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 126
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 194
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 127, 143
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 218
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 53 (ill.)
  • Dagbladet, 07.05.1946, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 11.09.1948
  • Varden, 19.11.1949
  • Sandefjords Blad, 04.12.1957, (ill.)
  • Vårt Land, 19.11.1960, (ill.)
  • Askeland, J., i Verdens Gang, 07.01.1950, (ill.)
  • Kastborg, W. R., i Morgenbladet, 16.05.1953, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 09.07.1964, (ill.)
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 11.07.1964, (ill.)
  • Aftenposten, 03.12.1971, (ill.)
  • Harr, K. E., i Dagbladet, 12.07.1974, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 12.07.1974, (ill.)
  • Sarpsborg Arbeiderblad, 04.10.1980, (ill.)
  • Bakken, E., i Demokraten, 30.05.1981, (ill.)