S. lager billedtepper, brodert og applikert i silke, blonder og damask med innslag av ullstoffer. Han arbeider med symaskin, knapphull-, kaste- og korssting, samt flatsøm. Stingene er ofte brukt som strukturerende effekt i tekstilcollagene. S.' billedmotiver preges ofte av fabelens mangesidighet og gir uttrykk for religiøse, musikalske og estetiske situasjons- og naturopplevelser. Fra debuten i 1972 har formspråket variert fra det nonfigurative, som i Vær hilset (1970–71), en naivistisk figurativ form, som i 17. mai (1975) og Ved terskelen (1976) til uttrykksfulle abstraksjoner som det symfoniske hyldningsdikt til våren, April (1980).