Liv og virksomhet

B. lærte trolig å male av far sin, men la seg likevel til en selvstendig stil. Han kan virke tyngre og grovere både i form og farge, og stundom også mer retardert enn faren. En dørfylling fra Hauge i Morgedal viser nettopp denne hang til en tidligere blomsterbarokk fremfor samtidens mer abstrakte rokokkomotiver: En symmetrisk og strak blomsterranke strekker seg opp fra en enkel urne. Formene er lite stilisert og motivet minner i det hele om rosemalingens første komposisjoner fra Grenlandsområdet i Nedre Telemark. Interiøret fra Hauge, malt i 1817, virker likevel med sin klare, konservative enkelhet som en fin kontrast til den "sving og krull" som da var mer vanlig. Også i fargevalget går han sine egne veier: En mørk og kraftig koloritt i pariserblått, brunt eller grønn jord avtegner seg ofte mot en varm rød bunn, men det hele balanseres ut med hvite konturlinjer og spredte innslag av lysere farger.

Det finnes en del arbeider etter B., særlig rosemalte kister. Her kommer den dekorative kraft enda bedre til uttrykk, ikke minst ved en utstrakt bruk av lineær skravering i svart eller hvitt inne i bladformer og rosetter. Maleren er derfor nokså lett å kjenne igjen innenfor det området hvor han virket.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Søren Olavson Breidalen, maler

Gift med

  • Ingebjørg Aslaksdotter Skarperud

Litteratur

  • Vesaas, Ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1955, bd. 2, s. 27