M. fant tidlig sitt formspråk i en tilstrebet forenklet naturalisme. Han malte interiører, gatescener, naturutsnitt, akvareller fra Italia og flere figurkomposisjoner fra teatermiljø. Hans motiver fra Nationaltheatret viste innflytelse fra studier av Edgar Degas og ungdomsarbeider av Picasso. Bildene preges av en dempet, tilbakeholden koloritt. I akvarellene med landskaps- og bymotiver fra Firenze-distriktet virket koloritten friskere og mer spontan med større bruk av lokalfarger. Den nitide redegjørelse for detaljer viste M.s tegneferdighet, men kunne virke litt akademisk. Fra 1960-årene har M. valgt de fleste av sine motiver fra norsk natur, særlig høst, vår og vinter i Oslomarka og langs Oslofjorden. Hans landskapsmalerier har ro og tyngde, men kan virke spenningsløse. Han har beholdt interessen for teatermiljøet og maler dansere, klovner og artister. M. har gjennomgående holdt fast ved sitt koloristiske skjema av jordfarger som oker, umbra og dypblått, og hans samlede produksjon er derfor noe enstonig.
M. var også en dyktig grafiker, men har ikke arbeidet med grafikk siden 1963.
