Liv og virksomhet

R. overtok farsgården i 1917 og drev bruket fram til 1927. Han hadde sterke interesser for musikk og var en ivrig felespiller. Planer om å utdanne seg til fiolinist måtte imidlertid oppgis da han skadet en finger. Etter dette begynte han med tegning og enkel maling. Oppbruddet som bonde var spontant, og R. begynte på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo like etter at han flyttet til Oslo i 1927. Et år senere kom han inn på Kunstakademiet under Axel Revold. R. delte atelier med Bjarne Rise og den danske maler Vilhelm Bjerke Petersen. Her møtte han Alf Rolfsen, som nettopp hadde avsluttet sitt studium av høyrenessansens freskomaleri, og Henrik Sørensen, som gjerne korrigerte de unge. Sørensens korreksjon innebar et krav til detaljrealisme, og hans oppfatning av tegningen i maleriet var forskjellig fra den formale, billedbyggende metode R. samtidig lærte av Revold. Her disponeres og utformes enkelthetene ut fra en helhetlig, dekorativ og ikke-naturalistisk hensikt. R. har senere gitt uttrykk for at han oppfattet disse sidene ved sin lærers kunstsyn. Linjen i resten av R.s figurative periode skulle bli en stadig mer selvstendig anvendelse av de muligheter som dette Revold- og siden Matisse-inspirerte kunstsyn gav. R.s produksjon fra 1930-årene viser en vakling mellom på den ene siden Revolds konstruktive linje og på den annen Sørensens romantiske motivverden og fargevalg. På utstillingen i Kunstnerforbundet i 1934 kjøpte Nasjonalgalleriet Enken, som i figuroppfatning og koloritt også var påvirket av Sørensen. Utstillingen i 1937 viste en rekke varianter av kjente Sørensen-landskap, bl.a. fra Telemark. I de første par årene etter 2. verdenskrig tok R. opp igjen tråden fra sine utstillinger like etter akademitiden. De rene landskaper forsvant fra hans motivverden. I et stort antall tegninger gjennomførte han et intensivert akt- og figurstudium, som snart skulle lede fram til en mer konsekvent arbeidsmetode også innen maleriet. Modellen og dens plassering i rommet ble gjengitt og utforsket, bl.a. ved små variasjoner i kroppsholdning og sittestilling. Temaer fra figurtegningen kunne også gjentas som akvarell, og arbeidet med vannfarger ble dermed et slags mellomstadium mellom studier og ferdig maleri. Vi kjenner et stort antall akvareller av denne art. På samme måte kunne han benytte pastell. For Piken med cello (utstilling Kunstnerforbundet, Oslo 1957) fins således minst 30 fargestudier, de fleste utført før 1950. Hele denne prosedyre kan klassifiseres som en bevisst utprøving av rom- og bevegelsesskapende elementer i maleriet. Etter denne innstramning i arbeidsmåte utviklet R. sitt maleri i en bestemt retning. I Dame med cello (Trøndelag Kunstgalleri, 1950) avløser fargepartiene hverandre rytmisk. Det overordnede organisasjonsprinsipp er en veksling mellom konkave og konvekse former i midtpartiet, mens modellen i økende grad reduseres til en anonym skygge på linje med f.eks. et musikkinstrument. Etter hvert skjedde en ytterligere abstrahering av motivet, og dermed økt frigjørelse av fargene. Han nøyde seg ikke lenger med en rytmisk-dekorativ harmoni, men baserte sine komposisjoner på en rendyrking av enkelte trekk ved komplekse motiver. Stor betydning fikk reisen til Spania og Nord-Afrika der han også møtte Joan Miró. Det anekdotiske og kompositorisk noe svake ved R.s tegninger fra Sicilia fem år tidligere, forsvant. I Muren i Tanger (1965, Riksgalleriet) ses en sikker, billedrettet veksling mellom fremskutte og bakenforliggende plan, med en fremstikkende og fint rombeskrivende utendørslampe som et komposisjonelt sentralmotiv i billeddiagonalenes skjæringspunkt.

I sitt dekorasjonsarbeide for Rikstrygdeverket (1960) innledet R. i en alder av 70 år et flateoppløsende, abstrakt maleri der fargenes gjennomarbeidede vekselvirkning får hele billedflaten til å klinge og vibrere. Dette kontemplative, og i malerisk forstand også ekspressive maleri, representerte R.s endelige brudd med den fastere, mer dekorative arbeidsmåten. Hovedtema ble fra nå av fargenes "mysterium" og innbyrdes forhold. De skarpt avgrensede fargefelter fremkaller tredimensjonal romvirkning i billedflaten. Det er tvilsomt om R.s kunst på noe tidspunkt kan karakteriseres som nonfigurativ. Han har selv formidlet gjennom anekdoter at også hans helt abstrakte bilder kan ha et konkret utgangspunkt. Titlene på disse bilder er imidlertid ofte laget av andre, og bør derfor ikke lede til tolkninger. I sitt formvalg har R. vekslet mellom overveiende organisk antydede figurer i 60-årene, og de mer geometriske komposisjoner i 70-årene, der selve billedsymmetrien kom til å spille en større rolle. Påvirkning utenfra har knapt funnet sted, for R.s trinnvise arbeidsmåte gjorde ham uavhengig av andres arbeider eller estetiske teorier. Likevel bør det nevnes at R. har interessert seg for japaneren Kumi Sugaï.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Peter Ernst Eliassen Rian, gårdbruker (f. 1856)
  • Elen Johanna Johansdatter Blengslien (f. 1864)

Gift med

  • Oslo, 1936 med Ellen Gjønnæs

Utdannelse

Mære landbruksskole 1910–12; Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo 3. frihåndsklasse noen mndr. fra høsten 1927; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold høsten 1928 - høsten 1929; Académie Scandinave, Paris 1930.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1935; Finnes legat; Lillehammer bys stipend; Ths. Fearnleys Minnestipend 1950; Oslo bys stipend 1973; Studieopphold i Paris 1930, -32; Italia og Paris 1934; Paris og Cros de Cagne 1949–50; Sicilia 1951–52; Spania og Marokko 1955–56.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje 9. Bienal de Sâo Paulo 1967; æresmedlem Accademia Internazionale, Roma 1970; R1 St. Olavs Orden 1978.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Portrett Mikkjel Fønhus (1930-årene), Aschehoug forlag, Oslo
  • Utsmykking Rikstrygdeverket (1960) sammen med Gunnar S. Gundersen
  • Regionsykehuset i Trondheim (1966, deponert Trøndelag Kunstgalleri)
  • Innherad sykehus (1973)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Stavangers Kunstforening Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Rolf Stenersens Samling Oslo, Bergen
  • Statens Museum for kunst, København
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Moderna Museet, Stockholm
  • Universitetet i Oslo
  • Riksgalleriet
  • Norsk Kulturråd
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Namsos og Steinkjer kunstforeninger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1930-1931
  • Høstutstillingen, 1933
  • Høstutstillingen, 1935
  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1946-1947
  • Høstutstillingen, 1950-1952
  • Høstutstillingen, 1954
  • Høstutstillingen, 1959
  • Høstutstillingen, 1982
  • Unionalen, København, 1931
  • Lillehammer Kunstforening, 1935
  • Helsinki, 1938
  • Stockholm, 1939
  • Göteborg, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Efteraarsudst., København, 1945
  • Vårutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Ung norsk kunst, København, 1946
  • God konst, Göteborg, 1946
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger utstilling, Stockholm, 1946-1947
  • København, 1949
  • Helsinki, 1950
  • Bergen, 1952
  • Oslo, 1952
  • Bergen, 1953
  • Odense, 1959
  • Gentofte, 1961
  • Lillehammer, 1946
  • Stavanger Kunstforening, 1947
  • Stavanger Kunstforening, 1973
  • Bergens Kunstforening, 1948
  • La gravure norvégienne, vandreutstilling Sveits, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Exposiçao de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1958
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1958
  • Riksgalleriets vandreutstilling, 1963
  • Salon des Réalités Nouvelles, Paris, 1965
  • Musée Cantonal des Beaux-Arts, Lausanne, 1966
  • Modern Art in Norway, London, 1968
  • Norwegian Art Today, Coventry, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, Stockholm, 1970
  • 36 norske kunstnere, Århus, 1971
  • Festival International de la Peinture, Cagnes-sur-Mer, 1971

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1930
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1932
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1937
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1942
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1949
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1957
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1981
  • Fredrikstad Kunstforening, 1936
  • Skien kunstforening, 1937
  • Drammen kunstforening, 1937
  • Bergen kunstforening, 1940
  • Oslo kunstforening, 1940
  • Stavanger kunstforening, 1940
  • Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1949
  • Moss Kunstforening, 1950
  • Gall. Per, Oslo, 1952
  • Gall. Per, Oslo, 1956
  • Namsos Kunstforening, 1956
  • Namsos Kunstforening, 1974
  • Gall. Haaken, Oslo, 1961
  • Gall. Haaken, Oslo, 1962
  • Gall. Haaken, Oslo, 1964
  • Gall. Haaken, Oslo, 1965
  • Gall. Haaken, Oslo, 1969-1971
  • Gall. Haaken, Oslo, 1973
  • Gall. Haaken, Oslo, 1975
  • Gall. Haaken, Oslo, 1977
  • Gall. Haaken, Oslo, 1980
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1967
  • Trondheim Kunstforening, 1967
  • 9. Bienal de São Paulo, 1967-1968
  • Festspillutstilling, Bergen Billedgalleri, 1968
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1970
  • Stavanger Kunstforening, 1973
  • Gall. Ingeleiv, Bergen, 1978
  • Gall. Cassandra, Drøbak, 1978
  • Rælingen Kunstforening, 1979
  • Gall. Riis, Trondheim, 1980
  • Gall. Heer, Drøbak, 1981
  • Gall. Hanne, Trondheim, 1982
  • Universitetssenteret Dragvold, Trondheim, 1982
  • Overhalla Kunstforening, 1983

Portretter

  • Selvportrett (tresnitt 1937, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Selvportrett (olje 1940, privat eie) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 221
  • Tegninger utført av Gösta Hammarlund (1970) gjengitt i Dagbladet 15.5.1971 og (1980) gjengitt samme sted 16.5. 1980

Litteratur

  • Danneskjold Samsøe, S., i Tilskueren, København, 1931, høsten
  • Aulie, R., i Lørdagskvelden, (Arbeiderbladet), 1937, nr. 29
  • Blomberg, E., i Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 233
  • Sinding Larsen, K., Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, register (ill.)
  • Svedfelt, T., i Ord och Bild, Stockholm, 1942, s. 347–54
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 136–40 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 205 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 208, 218 (ill.)
  • Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 72 (ill.)
  • Kielland, E. Christie, i Spektrum, Oslo, 1947
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 218–21 (ill.)
  • Kunsten idag, 1953, hefte 26 s. 44
  • Kunsten idag, 1962, hefte 62 s. 47 (ill.)
  • Kunsten idag, 1964, hefte 69 s. 4–27 (ill.)
  • Kunsten idag, 1970, hefte 93 s. 36, 44–45 (ill.)
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 89
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955-1979
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 185–86 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt, Oslo, 1960, register (ill.) og s. 146–48, 150
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, register
  • Malmanger, M., i Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, register (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 316–17
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 239
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62–63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 56, 181
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 53
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 143
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 56, 67, 197
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 53, 188
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 52
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 62
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 721
  • Hellandsjø, K., Jakob Weidemann og det abstrakte maleriets gjennombrudd i Norge 1945–1965, Oslo, 1978, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 7
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register
  • Malmanger, M., i Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 123–24 (ill.)
  • Malmanger, M., Form og forestilling, Oslo, 1982, s. 61–67, 251 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 208
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7 s. 163–64, 246 (ill.)
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 15.11.1945
  • Gran, H., i Aftenposten, 17.11.1945
  • Morgenbladet, 29.03.1946
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 15.02.1949, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Morgenbladet, 17.02.1949
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 18.02.1949
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 22.02.1949
  • Moss Arbeiderblad, 17.11.1950
  • Moss Arbeiderblad, 21.11.1950
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 10.04.1956
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 10.10.1957
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 12.04.1956
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 09.10.1957, (ill.)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 09.05.1961, (ill.)
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 09.10.1957
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 08.05.1961
  • Revold, R., i Aftenposten, 13.05.1961
  • Morgenposten, 16.05.1961
  • Durban, A., i Morgenposten, 21.09.1962
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 25.09.1962
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 15.04.1964
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 20.04.1964
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 22.04.1964
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 25.04.1964
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 02.05.1964
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 16.09.1965
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 04.05.1964
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 08.09.1965
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 02.09.1965
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 04.09.1965
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 06.09.1965
  • Dagbladet, 16.05.1966
  • Aftenposten, 07.04.1967
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 07.04.1967, (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 12.04.1967
  • Durban, A., i Morgenposten, 14.04.1967
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 18.04.1967
  • Stabell, W., i Morgenavisen Bergen, 31.05.1968
  • Hovdenakk, P., i Bergens Arbeiderblad, 05.06.1968
  • Remfeldt, P., Bergens Tidende, 08.06.1968, (ill.
  • Refsum, T., i Vårt Land, 30.01.1969
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 31.01.1969
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 05.02.1969
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 30.04.1970
  • Dagbladet, 25.04.1970
  • Brun, H. J., Dagbladet, 04.05.1970
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 12.05.1970
  • Durban, A., i Morgenposten, 20.11.1970
  • Brun, H. J., i Dagbladet, 09.12.1970
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 09.12.1970
  • Dagbladet, 15.05.1971
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 15.05.1971
  • Werenskiold, M., i Dagbladet, 29.05.1971
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 07.06.1971
  • Dagbladet, 28.04.1973
  • Dagbladet, 16.11.1973
  • Stavanger Aftenblad, 29.03.1973
  • Egeland, E., i Aftenposten, 07.05.1973
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 16.05.1973
  • Adresseavisen, 15.02.1974
  • Adresseavisen, 29.03.1974
  • Aftenposten, 16.08.1975
  • Morgenbladet, 30.08.1975
  • Dagbladet, 29.08.1976
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 20.09.1977
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 21.09.1977
  • Flor, H., i Dagbladet, 22.09.1977
  • Bergens Tidende, 20.05.1978
  • Flor, H., Bergens Tidende, 05.06.1978
  • Egeland, E., i Aftenposten, 09.05.1980
  • Dagbladet, 16.05.1980
  • Hopstock, K., i Morgenbladet, 21.05.1980, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 23.05.1980
  • Torheim, I., i Morgenbladet, 03.09.1980, (ill.)
  • Dagbladet, 15.05.1981
  • Trønder-Avisa, 16.05.1981, (ill.)
  • Adresseavisen, 16.05.1981
  • Adresseavisen, 12.12.1981
  • Namdal Arbeiderblad, 31.12.1981
  • Trønder-Avisa, 19.02.1983
  • Namdal Arbeiderblad, 19.02.1983
  • Norsk rikskringkasting Fjernsynet, 04.04.1979, TV-program

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv