Liv og virksomhet

Sin tidligste barndom tilbrakte S. i Varanger der hans samiske foreldre drev butikk. Tre år gammel mistet han dem under tragiske omstendigheter. S. vokste opp hos besteforeldrene i Bugøyfjord, men som skolegutt flyttet han til Vardø. Arven fra foreldrene gav S. mulighet til fortsatt skolegang. Han begynte på middelskolen og hadde bl.a. den viktige same-talsmannen Isak Saba som lærer. S.' helse var svak og klimaet i Vardø lite heldig for ham. Han fullførte middelskolen ved en privatskole i Kvæfjord ved Harstad. I 1919 drog S. til Bodø for å begynne på gymnaset, men søkte seg raskt til Ragna Nielsens privatskole i Kristiania. I denne perioden meldte han seg også ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania, men det lar seg ikke påvise om han har vært innskrevet som elev. Inspirert av hovedstadens utstillinger og faste samlinger, arbeidet han med sin kunst. I januar 1921 ble S. lagt inn på sykehus med tuberkulose, og fikk en lengre rekonvalesens etter at den ene lungen ble fjernet. Han reiste nordover for å komme seg, og var først tilbake i Kristiania høsten 1922. I 1920 døde S.' morfar og den forventede arv viste seg å bli nærmest ubetydelig. Han gav opp gymnaset, men fortsatte sine malerstudier, delvis ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania, delvis på egen hånd og begynte å selge både tresnitt og tegninger. S. oppholdt seg i Karasjok 1926–28 og var sommeren 1928 i Pasvik og Kirkenes. Etter nye vintre i Oslo reiste han til Svolvær og besøkte i denne perioden også store deler av Vestlandet. Han debuterte med en separatutstilling i Tromsø i 1930. I 1933 bodde han en kortere tid i Trondheim og besøkte Trøndelag og Romsdal før han drog til utlandet. Det er uklart om han tok undervisning mens han bodde i Paris, innen han returnerte til Oslo i 1935. I 1936 holdt han en utstilling i Paris og fikk positiv omtale i pressen. Nye kontakter i Oslo førte til at salget av tresnitt gikk noe bedre enn tidligere, men S.' økonomi var fortsatt dårlig. Helsetilstanden forverret seg raskt, og han døde etter knappe to ukers sykeleie.

S. har arbeidet både som maler og grafiker. Svært få av arbeidene er datert, men de kan plasseres i forhold til reiser og utenlandsopphold. Han har en stor, men ujevn produksjon som har blitt forklart ved hans til tider vanskelige økonomiske situasjon. De grafiske arbeidene regnes som hans beste ting. Sine samiske motiver har S. hentet fra barndommen i Varanger. De viser mannens arbeid i jakt og fangst, med reinsdyr og hund, i et landskap med åpne, vide vidder, som regel i vinterfarger. Det er svært få kvinner, og ingen skildringer av kvinnelige sysler i S.' arbeider. Mannens verden er fart og smidighet, og dette formidler S. i en billedflate renset for overflødige detaljer. Komposisjonene er presise og faste. I flere skisser har S. vist at han bygde opp komposisjonene gjennom et matematisk nøyaktig system av linjer og vinkler. De mange reiser i inn- og utland inspirerte ham og gav ham motiver som skiller seg fra den samiske tradisjon. I sine bilder med ikke-samiske motiver er S. helt i tråd med tidens alminnelige kunstretninger. Dette kommer til syne i hans arbeider fra Troms og Romsdal. S. utmerket seg som en dyktig grafiker som klarte å utnytte platens mange muligheter og evnet å skape dybde, stemning og struktur. S. er mindre kjent som maler, men han har gjort flere akvareller og oljemalerier fra så vel samisk som norsk miljø. I de av S.' arbeider som antagelig er fra hans senere periode, ses klare forbindelseslinjer til orientalsk tresnitt-kunst, der han synes å frigjøre seg fra den lineære komposisjonsformen. I arbeider som Nature morte og Aspedistra I og II vitner både motivvalg, komposisjon og platebehandling om unorsk inspirasjon. S. har vært en viktig formidler av samisk kultur og levesett. Selv om han forlot sin hjembygd allerede da han gikk på folkeskolen og tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i Oslo og blant ikke-samer, regnet han seg som same, og støttet deres sak.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Else Strimp
  • Per John Savio

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania antagelig tidlig i 1920-årene; angivelig elev av Axel Revold.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise til Stockholm, København, München, Paris og London 1933–35; lengre opphold i Paris angivelig 1935 eller -36.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Norsk Folkemuseum
  • Tromsø Museum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Sør-Varanger kommunes Savio Samling
  • De samiske samlinger, Karasjok
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Riksgalleriet
  • Sør-Varanger Kunstforening, Svanvik Folkehøgskole, Sør Varanger
  • Bodø Kunstforening
  • A/S Sydvaranger i Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • M. Wiig: ABC guovti vuostas skuvlajakai (ABC for de to første skoleår), Oslo 1951, 2. utg. 1969
  • M. Wiig: Samiædnamis. I sameland, Oslo 1970

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Tromsø Kunstforening, 1930
  • Tromsø Kunstforening, 1932
  • Paris, 1936
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Oslo Kunstforening, 1941
  • Vandreutst., Tromsø Museum, 1962-1963
  • Vandreutst., Alta, 1962-1963
  • Vandreutst., Kautokeino, 1962-1963
  • Vandreutst., Karasjok, 1962-1963
  • Vandreutst., Vadsø, 1962-1963
  • Vandreutst., Kirkenes, 1962-1963
  • Cappelens Utstillingssal, Oslo, 1967
  • Sør-Varanger Kunstforening, 1968
  • Tromsø Museum, 1974
  • Samiid Vuorka Davuirat, Kirkenes, 1975
  • Vandreutst., Tromsø Museum, 1979-1981
  • Vandreutst., Finland, 1979-1981
  • Vandreutst.
  • Vandreutst., Nord-Sverige, 1979-1981
  • Vandreutst., Honningsvåg, 1979-1981
  • Vandreutst., Murmansk, 1979-1981
  • Nordland Fylkesmuseum, Bodø, 1981
  • Gall. KB, Oslo, 1982
  • Kirkenes videregående skole, 1982

Kollektivutstillinger

  • Triennal of insitic art, Bratislava, 1969
  • Samerna i konsten., Sami gåvat, 1980
  • Samerna i konsten., Nat.museum, 1980
  • Samerna i konsten., Riksutst. Stockholm, 1980
  • Samisk konst., Sami daidda
  • Nordiskt Konstcentrum, Sveaborg, Helsinki, 1981

Portretter

  • Selvportrett (blyant 1917) gjengitt i H. Nerhus: John Andreas Savio, Oslo 1982, s. 40
  • Selvportrett (olje, Bodø Kunstforening) gjengitt i H. Nerhus: John Andreas Savio, Oslo 1982, omslagsill

Eget forfatterskap

  • Vaaren, Dikt, Finnmarkens Amtstidende, 01.05.1926
  • Nils Ande, Fortelling, Tromsø, 17.10.1930, med egne ill.

Litteratur

  • L'illustration, Journal hebdomadaire universel, Paris, 11.07.1936, s. 351 (ill.)
  • J. Børretzen, Minneord om John Savio, Samenes Venn, Trondheim, 15.05.1938
  • H. Fett, Finnmarksviddens kunst. John Andreas Savio, Kunst og Kultur, 1940, s. 236–46 (ill.)
  • Nikolai (Pseud. For H. F. Klingenberg), Kunstneren John Savio, Urd, Oslo, 1940, nr. 36
  • K. Sinding Larsen, Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, s. 71, 95 (ill.)
  • Form og farge, Norheimsund, 1941, nr. 3
  • E. Meyer, Samefolkets patriark, Samenes Venn, Juleboken 1946, Trondheim, 1946
  • A. Steen, En samisk kunstner - John Savio, Trondheim, 1949
  • N. A. Ytreberg, John Savio - Artist of the Lapps, American-Scandinavian Review, New York, 1955, s. 353–59 (ill.)
  • P. Fokstad, Litt om samisk kunst, Samii Dilit, Oslo, 1957
  • Ø. Vorren, Savio, Ottar, Tromsø, 1963, nr. 35, s. 24–25 (ill.)
  • O. Nordrå, John Savio, fjellsamenes tolker, Ordet, Oslo, 1967, nr. 2
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 127, 243
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 34
  • N. A. Ytreberg, Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3 s. 449
  • E. Manker, Samefolkets konst, Stockholm, 1971, s. 165–73 (ill.)
  • Ø. Vorren, John Savio, Tromsø Mus , 1974, (ill.), katalog
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 277
  • Finnmark. Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, s. 42, 43 (ill.)
  • A. Berntsen Og ø. Parmann, Savio grafikk, Oslo, 1980
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 290
  • K. E. Harr, Langs regnbuen, epistler om andres kunst, Harstad, 1980
  • N. Jernsletten Og I. Jåks, John Savio, kunstner eller "samekunstner", katalog Samisk konst, Sámi daidda, Nordiskt Konstcentrum, Sveaborg, Helsinki, 1981, s. 112–16 (ill.)
  • H. Nerhus, John Andreas Savio. Same og kunstner, Oslo, 1982
  • Ø. Parmann, Norge sett med kunstnerøyne, Oslo, 1983, s. 178 (ill.)
  • Ø. Vorren, John Savio, katalog Sør-Varanger kommunes Savio-samling (u.s. og u.å.)
  • Aviser: Tromsø, 20.04.1938
  • H. F. Klingenberg, A. Wold, i Nationen, 15.04.1939, (ill.)
  • S. Willoch, i Aftenposten, 21.04.1939
  • F. Nielssen, i Dagbladet, 03.1941
  • Ø. Vorren, i Tromsø, 12.12.1962, (ill.)
  • Lofotp., 21.12.1962, (ill.)
  • Lofotp., 22.02.1963, (ill.)
  • J. S. Munch, i Tromsø, 02.02.1963, (ill.)
  • Ø. Vorren, i Finnmark Dagblad, 15.02.1963, (ill.)
  • J. S. Munde, i Finnmarken, 16.02.1963, (ill.)
  • H. Dahl, i Dagbladet, 01.03.1963
  • Morgenposten, 18.10.1967, (ill.)
  • U. Omberg, i Dagbladet, 25.03.1970, (ill.)
  • J. Gustavsen, i Arbeiderbladet, 21.08.1975, (ill.)
  • J. Gustavsen, i Aftenposten, 20.04.1978
  • O. Nordrå, i Morgenbladet, 20.04.1978, (ill.)
  • Nordlys, 02.06.1979, (ill.)
  • B. A. Lund, i Aftenposten, 27.09.1979, (ill.)
  • S. Snefjellå, i Nordlands Framtid, 29.07.1981, (ill.)
  • A. W. Wisth, i Nordlandspalte, 02.11.1982, (ill.)
  • E. H. Johnsrud, i Aftenposten, 03.11.1982, (ill.)
  • F. Koch, i Stavanger Aftenblad, 24.12.1982, (ill.)
  • H. Flor, i Dagbladet, 30.12.1982, (ill.)
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv