N. malte landskapsbilder i en forenklet naturalisme, interiører, stilleben, bymotiver og portretter. Utover i 50-årene arbeidet han med å abstrahere motivene, i de større bilder tilstrebet han ofte en dekorativ flatevirkning. Utstillingen i Molde i 1965 viste at han i sine abstraksjoner var kommet fram til et komposisjonsskjema av organiske figurasjoner i sterke kontrastfarger ordnet innen en rutet oppdeling av billedflaten. Virkningen blir en slags kaleidoskopisk kubisme hvor titlene viser til det figurative utgangspunkt. Samtidig presenterte han en parallell produksjon av naturalistiske landskaper malt i en litt flekket teknikk. Fra slutten av 60-tallet begynte N. å arbeide med utkast til større dekorative arbeider i et nytt materiale, plast. Han fant en størrelsesmodul på 7,5 spesielt anvendelig til å dekorere store veggfelter. Hver modul var en mosaikk av ferdige enheter i plaststøp, og komposisjonenes utgangspunkt var formspråket i N.s abstrakte malerier. Inspirert av tradisjonen fra Rolf Nesch har N. fra 1970 uteksperimentert og videreutviklet de grafiske reliefftrykkteknikker ved å støpe glassfiberarmerte trykkeplater med flytende, herdende plast (epoksy). I sine egne nonfigurative grafiske arbeider har han vist at hensikten er å utnytte de mange uttrykksmuligheter som plastmateriale gir, i stofflig grafisk sammenheng. Sammen med bl.a. Carl Nesjar har han fremhevet plastens muligheter også innen skulptur og staffelimaleri.