Liv og virksomhet

Slemmestadgården,Vika i Oslo, 1958. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

BY-NC-SA. Begrenset gjenbruk

Haslum krematorium, 1963-1964. Foto: Bjørn Winsnes, Nasjonalmuseet,

. Begrenset gjenbruk

Bibliotek for teknisk høiskole. 1938

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Bibliotek for teknisk høiskole. 1938

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

E. var assistent hos Andreas Bjercke og Georg Eliassen 1938–39 og hos Morseth og Gedde 1939–40. Han var arkitekt i Barcelona 1940 og i Pittsburgh, Pennsylvania 1941. Arkitekt for Royal Norwegian Airforce, Canada 1941–43. Arbeidet for gjenreisningsdepartementet, New York 1943–45. Ansatt i SAS, Stockholm 1945–46. E. har hatt egen praksis i Oslo siden 1946. I årene 1946–58 sammen med Per Qvam, fra 1970 i kompaniskap med Jon Seip. Fra 1978 ble firmanavnet Engh og Seip Arkitektkontor AS.

Foruten innflytelse fra høgskolelærerne, fra Bjercke og Eliassen og studier av Le Corbusier, viser E.s arbeider påvirkning fra samarbeidet med Eero Saarinen, som tegnet Den amerikanske ambassaden i Oslo. E. stod for gjennomføringen av prosjektet, inklusiv arbeidstegningene. Ambassadebygningens fasade var det første eksempelet i Oslo på et gjennomført arbeid med betongelementer. Ambassaden stod ferdig i 1959. Fra dette bygget går det en linje gjennom E.s senere arbeider med store betongbygg som er basert på bruk av prefabrikerte elementer. Disse har bidratt sterkt til å utvikle nivået i norsk elementbyggeri. Fra 1968 har E. arbeidet med Oslo Sentralstasjon, opprinnelig vinnerprosjekt i konkurranse 1946, sammen med Per Qvam, byggestart 1970. E. har engasjert seg i bevaringen av Østbanestasjonsbygningen.

E. har virket som gjestelærer og sensor ved Norges Tekniske Høyskole og Arkitekthøyskolen i Oslo.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Adolf Enger, ingeniør (1884 - 1941)
  • Anna Hald (f. 1888)

Gift med

  • 1948 med Selma Margrete Presthus

Utdannelse

1.avd. Eidgenössische Technische Hochschule, Zürich under professorene Dunkel, Hess og Salvisberg 1934–36; 2.avd. og diplom, Norges Tekniske Høyskole under professorene Finn Berner, Erling Gjone og Sverre Pedersen 1938.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Carl Michael Egers legat 1958; Oslo kommunes kunstnerstipend 1955; Studiereiser til USA og Canada 1941–45, 1964; Stockholm 1945–46; Brasil og Argentina 1946; Roma 1949; Israel 1958; Chile 1960; Japan og India 1962; Brasil og Mexico 1970; årvisse reiser til land i Vest-Europa siden 1947 samt Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund, medlem landsstyret 1954–60, president 1964–68; medlem styret Norges Byggforskningsinstitutt 1960–62, styreformann 1962–66; medlem programkomiteen for arkitektavd. Norges Tekniske Høyskole 1962–64.

Utførte arbeider

  • Little Norway og vesle Skaugum, Canada (1941-43)
  • Egen bolig, Vestre Hals 25, Nesøya i Asker
  • Villa, Måltrostveien 11 B, for Gerda og Karl Evang
  • Norcem-gården, forretningsbygg, Haakon VII's gt. 2, Oslo (1959–61)
  • Boliger på Skøyen-Oppsal, Oslo (1960–61)
  • Manglerud boliger og bydelsenter, Oslo (1960–63)
  • Industriens og Eksportens Hus, Drammensvn. 40, Oslo (1960–65)
  • Haslum krematorium, Bærum (1966), etter 1.premie i konkurranse 1962
  • Forsikringens Hus, Hansteens gt. 2, Oslo (1971) etter 1.premie i konkurranse 1966
  • Fabrikker og administrasjonsbygg for A/S Elektrisk Bureau, på Billingstad i Asker, i Arendal og Risør (1965–79)
  • Justisbygget, Trygdegården (1971–74)
  • Og Kreditkassen (1974–77), Sandvika i Bærum
  • Norges ambassade i Brasilia (1970–74)
  • Terrassehus, Søndre Huseby, Oslo (1968–73)
  • Sandaker boliger og bydelsenter, Oslo (1972–77)
  • Prosjekter: Innkjøp i konkurranse Bakkehaugen kirke, 1939
  • Omkonkurranse Høvikodden kunstsenter, Bærum 1963
  • Sammen med Per Qvam: omkonkurranse Kristiansund rådhus, 1948
  • 1.premie Larvik krematorium, 1951
  • 1.premie Oslo kommunes boligkonkurranse, Skøyen-Oppsal, 1952
  • Delt premie Akershus regulering, 1953
  • Innkjøp Varemessen, Sjølyst, Oslo, 1956
  • 2.premie Storebrand, Oslo 1956

Eget forfatterskap

  • Fred N. Severud, John Andreas Engh, Hurtigbygging av boliger i USA, New York, 1944, 123 s. (ill.), Sammen med
  • Provisorisk bebyggelse i USA, New York, 1944, s. 71 (ill.)
  • Standardisering av Sykehusplaner i USA, New York, 1945, s. 74 (ill.), utg. av Det kongelige norske forsynings- og gjenreisningsdept., Industrikomiteen, New York
  • Wood, a Norse building material, Journal of the Royal architectural instiutute of Canada, 08.1943, s. 124-125 (ill.)
  • Trehus fra fabrikk eller bygd på plassen?, Byggekunst, 1946, s. 56-60 (ill.)
  • Flyplassenes stasjonsbygninger, Byggekunst, 1947, s. 92-96 (ill.)
  • Arkitekter i tåkeheimen, Arkitektnytt, 1953, s. 60-61
  • Et norsk byggsamband?, Arkitektnytt, 1953, s. 71
  • I regnestavens vold, Byggekunst, 1954, s. 192-193
  • Menneskelig betong, Byggekunst, 1955, s. 108-112 (ill.)
  • Etterkrigstid, Byggekunst, 1956, s. 159-168 (ill.)
  • Et alternativ til autostradabygging? Arkitektnytt, 1957, s. 179 (ill.)
  • Provisorium eller langtidsplan?, Byggekunst, 1957, s. 73-74
  • Trafikken og sentrumsplanen for Oslo, Arkitektnytt, 1958, s. 22-23
  • Om å drømme byplan, Arkitektnytt, 1958, s. 51
  • Knut Knutsen og middelmådigheten, Arkitektnytt, 1959, s. 115
  • Glass som arkitektonisk uttrykksmiddel, Arkitektnytt, 1960, s. 268-269 (ill.)
  • Israel - idealismens og håpets land, Byggekunst, 1960, s. 52-56 (ill).
  • Aktuelle arkitekturproblemer ved den økende industrialisering, Arkitektnytt, 1961, s. 219-222 (ill.)
  • Samarbeid i prosjekteringen, Arkitektnytt, 1964, s. 122-123
  • Kunstens vilkår i dag og i morgendagens samfunn Arkitektnytt, 1964, s. 353-354
  • Ide og arbeide, Arkitektnytt, 1964, s. 294-295
  • Hvorfor prefabrikere? Byggekunst, 1969, s. 186

Litteratur

  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948-1979
  • Arkitektur, København, 1971, s. 43-48 (ill.)
  • Byggekunst, 1939, s. 220 (ill.)
  • Byggekunst, 1947, s. 15-17 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, s. 46 (ill.)
  • Byggekunst, 1950, s. 92-96 (ill.), s. 211-213 (ill.), tillegg s. 20 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 171 (ill.)
  • Byggekunst, 1954, s. 119-123 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 160 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 48-56 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, s. 113-129 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 101 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 18-19 (ill.), s. 72-73 (ill.)
  • Byggekunst, 1965, s. 119-135 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 206 (ill.)
  • Byggekunst, 1969, s. 36-37 (ill.), s. 187-190 (ill.)
  • Byggekunst, 1970, s. 114 (ill.)
  • Byggekunst, 1972, s. 176-180 (ill.)s. 16-21 (ill.)
  • Byggekunst, 1974, s. 134-146 (ill.)
  • Byggekunst, 1976, s. 61-64 (ill.)
  • Byggekunst, 1977, s. 176-179 (ill.)s. 288-289 (ill.), s. 360–361 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1953, [nr. 1] (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1957, nr. 31 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1962, nr. 87 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1963, nr. 99 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1964, nr. 105 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1966, nr. 126 (ill.)