Liv og virksomhet

B. vokste opp i en familie med rike treskjærertradisjoner. Hans far var en av Norges dyktigste treskjærere og hadde på de store internasjonale utstillinger i annen halvdel av 1800-tallet vunnet allmenn berømmelse både i inn- og utland. To av B.s yngre brødre slo seg ned som treskjærere i USA.

B.s virksomhet som treskjærer atskiller seg fra farens på flere punkter. Mens faren hele tiden holdt fast ved bygdekunsttradisjonen, er B.s produksjon i dobbelt forstand bymessig. Allerede på et tidlig tidspunkt flyttet han til Kristiania og etablerte sitt eget verksted i Keysers gate 2–4. I motsetning til farens produksjon, som hovedsakelig bestod av lett souvenirpregede tiner, krus og knivskaft, utgjør møbler og større romutsmykninger hovedtyngden av B.s arbeidsområde. Kun en liten og perifer del av B.s produksjon er i dag bevart. Hans hovedverk er ødelagt ved branner. Størstedelen av hans arbeider kjennes kun gjennom fotografier.

B.s virksomhet faller i to kategorier, arbeider hvor B. er ansvarlig både for formgivning og utførelse, og arbeider utført etter arkitekter og kunstneres tegninger. Siste kategori omfatter arbeider av nærmest skulptural karakter.

B.s selvstendige produksjon består i vesentlig grad av møbler med rike utskjæringer. Det var disse møblene som brakte B. internasjonal berømmelse rundt århundreskiftet. Verdensutstillingen i Paris i 1900 utgjorde et høydepunkt i B.s karriere. Foruten å stå som utfører av romdekorasjonene ved Kristiania Haandverks- og Industriforenings avdeling, deltok han selv med en egen bjelkestue, fylt av møbler i dragestil og kopier av norske middelalderstoler. Hans dragestilmøbler utmerker seg ved at oppbygning og utsmykning smelter sammen til en organisk helhet i pakt med jugendstilens myke linjeføring. B.s formspråk er nær beslektet med arkitekt Henrik Bulls samtidige møbelarkitektur.

At B.s utstillingsmøbler vakte stor oppmerksomhet, vises ikke minst gjennom den store omsetningen. En rekke store kunstindustrimuseer sikret seg hans arbeider, bl.a. Musée des Arts Décoratifs i Paris, Victoria & Albert Museum i London, og Österreichisches Museum für angewandte Kunst i Wien. B.s møbler ble også omtalt og avbildet i flere av tidens mest kjente europeiske kunstindustri-og interiørtidsskrifter.

Som en av Norges dyktigste treskjærere utførte B. også mange oppdrag etter andres tegninger. Kristiania Haandverks- og Industriforening gjorde i forbindelse med sine lotteriutstillinger flittig bruk av B. til utførelsen av spesielt krevende møblementer. Av disse utstillingsmøblene kan særlig fremheves Henrik Bulls dragestilsskap fra 1902 og Jørgen H. Berners salong fra 1908.

Treskjærerarbeide i tilknytning til store romutsmykninger i nasjonal stil utgjorde også en viktig del av B.s arbeidsområde rundt århundreskiftet. Den første av disse oppgavene omfattet møbler og innredning av keiser Wilhelm 2.s jaktslott i Rominten i Tyskland, tegnet av arkitekt Holm- Munthe i 1890–1891.

En av B.s faste oppdragsgivere var maleren Gerhard Munthe. Samarbeidet med Munthe strakte seg over mer enn 20 år og resulterte bl.a. i Eventyrværelset i Holmenkollen Turisthotell fra 1895, ødelagt ved brann i 1904; interiøret i Norges faste utstillingspaviljong i Venezia fra 1907 og restaureringen av Håkonshallen i 1915, ødelagt ved brann i 1944. B. kan nærmest betegnes som Munthes hoffsnekker og hadde ansvaret for alt treskjærerarbeid ved møbler og romdekorasjoner i forbindelse med disse oppdragene.

Da en mer dekorfattig stilperiode gjorde seg gjeldende i 1920-årene, medførte dette en svekkelse i tilgangen på treskjæreroppdrag. I denne tiden greide ikke B. å fornye sitt formspråk. I stedet forsøkte han å gjenoppvekke stilidealene fra storhetstiden rundt århundreskiftet som hadde brakt ham internasjonal berømmelse. Hans planer om å skape en eventyrstue i storhotellet Astoria (sannsynligvis i New York) for dets norskfødte eierinne mrs. Boomer må sees i denne sammenheng. B. døde imidlertid før planene kom til utførelse.

Familierelasjoner

Sønn av

Utdannelse

B. fikk sin utdannelse i farens treskjærerverksted i Saude; senere i Porsgrunn; Sannsynligvis gikk han også på Porsgrunn Husflids- og Arbeidsskole (opprettet i 1878) hvor faren var bestyrer og lærer.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser bl.a. til Paris i 1900 i forbindelse med verdensutstillingen.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje ved verdensutstillingen i Paris 1900 og i Liége 1905.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Keiser Wilhelm 2.s jaktslott i Rominten (1891)
  • Eventyrværelset i Holmenkollen Turisthotell (1895, brent i 1904)
  • Norges faste utstillingspaviljong i Venezia 1907
  • Håkonshallen (1915, brent 1944)
  • Norsk Folkemuseum
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Victoria and Albert museum, London (cat. no. 4/-, 915/- og 916/1901)
  • Musée des Arts Décoratifs, Paris (cat. no. D 20741)
  • Österreichisches Museum für angewandte Kunst, Wien

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den almänna konstutställningen, Stockholm, 1897
  • Verdensutstillingen, Paris, 1900
  • Liége, Belgia, 1905
  • Venezia, 1907
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Litteratur

  • Heggtveit, H.G., Lidt om Træskjærerkunsten i Telemarken, Allers familiejournal, (Kristiania, 1900, s. 186
  • Soulier, G., L'Ameublement à L'Exposition III, Art et Decoration - Revue Mensuelle d'Art Moderne, Tome VIII, Paris, 1900, s. 177 (ill.) og s. 183
  • Frykholm, S., Round the Exhibition-V, Scandinavian Decorative Art, The Studio, vol 21, London, 1900-1901, s. 196 (ill.)
  • Die Kunst, München, 1901, s. 30 (ill.)
  • Bøgh, J., Norges Kunstindustri, Norge 1814–1914, Nationalverket, Norge i det XIX aarhundrede, (Kristiania, 1924, bd. 3, s. 191 (ill.)
  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 178
  • Tidens Tegn, 19.06.1930, (nekrolog)
  • Langeland, A.S., Larviks historie, Larvik, 1962, bd. 1, s. 578
  • Madsen, S.T., The Sources of Art Nouveau, Oslo, 1956, s. 208, note 3
  • Boye, E., Etablissementene på Holmenkollen og Voksenkollen, Byminner, Oslo, 1970, nr. 3, s. 30
  • Rheims, M., The Age of Art Nouveau, London, 1976, s. 232, ill. nr. 302
  • For øvrig henvises det til Norsk Tidsskrift for Haandværk og Industri og Teknisk Ugeblad i tidsrommet 1895–1920 i forbindelse med omtale av møblementer til Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger

Arkivalia

  • Skaug, A.B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings lotteriutstillinger. Politikk og resultater, 1977