M. begynte å male tidlig i 1880-årene, til å begynne med vesentlig gatepartier fra hovedstaden og fra byens nærmeste omegn (Dyvekes hus 1883, Oslo Bymuseum), i en nøktern naturalistisk stil. Hans vår- og høstbilder fra 1880-årene viser imidlertid en våknende sans for mer stemningsbetonte naturmotiver, nok under inntrykk av den nye romantiske strømning som ble innledet med Fleskum-sommeren 1886. Fra nå av var kvelds- og nattestemninger kunstnerens yndlingsmotiver, som f.eks. Aften (1888), Kveld i august (1889), De siste solstråler (1892), Sommeraften i Eidsvåg (1894), Sommernatt på fjellet (1896) og Måneoppgang (1896), kjøpt av kong Oscar på utstillingen i Stockholm. M. holdt helst til i Gudbrandsdalen, mange av motivene er hentet fra Vågå, f.eks. Fra Vågå (1897, Nasjonalgalleriet, Oslo). Han hadde et åpent øye for dalens gamle byggeskikk med de gamle gårdstunenes plassering i landskapet. Bredt sammenfattende skildrer han dalen i Stor-Hove i Fåberg (1889), med korn på staur og solvendte gårder oppe i lia. Ofte maler han også høyfjellsmotiver fra de samme trakter med myr og bekkefar og blånende fjell i bakgrunnen (Fjellbekk 1907, Bergen Billedgalleri). I senere år hentet han dessuten gjerne sine motiver fra kystnaturen på Øst- og Sørlandet (Tjøme, Hvaler, Brekkestø). Han var en flittig utstiller, både inn- og utenlands, men kritikken påtalte sikkert med rette at han ofte gjentok seg selv og hadde liten evne til å fornye seg.