Som elev i Johan Nordhagens radérklasse på Den kgl. Tegneskole startet K. sin utdannelse i en tid da den grafiske uttrykksform holdt på å innarbeide seg som selvstendig kunstart. Et av hans beste arbeider fra denne tiden er koldnålsraderingen Youngsgaten (1908, Norsk Forening for Grafisk Kunst årsmappe 1909). Hans arbeider er nøyaktige gjengivelser av motivet, utført i en nitid gjennomarbeidet strekskravering. Christian Krohg omtalte ham som kolorist i sort og hvitt og fremhevet de arbeidene som var gjort direkte etter naturen (Morgenposten 14.1.1910.) I 1913 vant K. konkurransen om diplom til Jubileumsutstillingen 1914, med raderingen av en kjempeeik mot arkitektonisk bakgrunn. K. har også malt en del akvareller, og de beste av disse er vel avbalanserte i komposisjonen og viser et skjønnsomt fargevalg. I 1919 vant han konkurransen om diplom for selskapet Ny Jord, og dette finansierte en studiereise til Paris i 1920–21. Her besøkte han bl.a. André Lhotes akademi hvor han ble kjent med en moderat form for kubisme, mens han i museene særlig tok inntrykk av Ingres og Delacroix. K.s rene landskapsbilder bærer preg av Lhotes moderate kubisme, mens hans figurkomposisjoner kan være dramatisk fortellende. Blant hans arbeider kan nevnes Gamle Hus (1930) med motiv fra Homansbyen, Morgen ved Bestumkilen og Panikkdagen som viser mennesker på flukt ut av byen i april 1940. I de senere år har han malt en rekke landskapsbilder fra Sørlandet og Telemark. Det er innen dekorasjonskunst K. har gjort seg mest bemerket. Han har vunnet en rekke førstepremier i offentlige konkurranser bl.a. med Løvefrimerket i 1921, Statens nye pengesedler i 1930. Han har utsmykket en del av statens verdipapirer og tegnet en rekke diplomer, plakater og faner.