L. bodde på Øystese i Hardanger og var utdannet både treskjærer og snekker. Sammen med Magnus Dagestad hørte han til Lars Kinsarviks mest kjente elever. Deres møbler representerte en stilform som har røtter tilbake til vikingtiden. Mens Dagestad og Kinsarvik la mest vekt på dekorasjonen og dens utvikling, var L. opptatt av å overføre de gamle treskjærerdekorasjonene til møbler med moderne form. I de fleste tilfeller maktet han også å forene disse to krav. Det bærende motiv i L.s utskjæringer er den slyngende ranke og bladornamentet. Ofte lot han ett eller flere skudd sprenge rammen, slynge seg om denne, for så igjen å føye seg inn i sitt gamle løp. Han var en dyktig tegner, og forholdet mellom flate og dekorasjon er vel utviklet.