Liv og virksomhet

Nedtegnelser om H.s utdannelse og virksomhet er ikke kjent, likevel har ettertiden tillagt ham en viss betydning som kirkebygger. Hans navn er knyttet til både Arendal kirke (1670, brent og revet 1836) og Moland kirke i Fyresdal (1670, revet 1843). Noe mer usikkert er hans forhold til kirkene i Horg (1670, revet 1893) og Holmestrand (1674). Det spesielle ved alle fire kirkene er den Y-formede grunnplan som i sterk grad poengterer prekenens betydning i den protestantiske gudstjeneste.

Litteratur

  • Wergmann, P. S., Norge fremstilt i lithographerede Billeder, Christiania, 1836, bd. 1, s. 52 (ill.)
  • Fritsch, K. E. O., Der Kirchenbau des Protestantismus, Berlin, 1893, s. 423-24 (ill.)
  • Kolsrud, O., Altar, preikestol og orgel, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1914, s. 118
  • Arendal fra fortid til nutid, (Kristiania, 1923, register s. 263 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 1, s. 330
  • Hamberg, P. G., Tempelbygge för protestanter, Stockholm, 1955, register s. 253 (Holmestrand og Horg)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 266