S.' kunstneriske virke må sees i sammenheng med Bjørn Bjørnsen Olstad fra Øyer. Begge viser sterk påvirkning fra Lars Pinnerud, mye tyder på at de har vært elever hos ham. De er de første som skjærer akantus i Gudbrandsdal og danner bindeleddet mellom hedmarkskolens akantus og den senere krillskurden i Nord-Gudbrandsdal. Prekestolen i Østre Gausdal kirke (1731) er S.' første kjente verk, en replikk av Olstads prekestoler i Øyer og gamle Lillehammer kirker. Den samme typen gjentar S. i Fåberg noe senere og i Bagn i Sør-Aurdal (ca. 1735). Han skar også flere forholdsvis like altertavler (bl.a. Fåberg kirke, begynnelsen av 1730-årene og Follebu, 1743), basert på forbilder av Olstad i Øyer og Pinnerud i Austsinni kirker. Flere kjente ferdaskrin av S. viser hvordan motivene fra hans kirkearbeider ble benyttet også i profane arbeider.
snekker og
treskjærer
Johannes Ellingsen Segalstad
Faktaboks
Johannes Ellingsen Segalstad
- Født
- 1711, Gausdal
- Død
- 1772, samme sted
Familierelasjoner
Gift med
- Randi Pedersdatter Boleng
- 1741 med Ingeborg Erlandsdatter Nordre Olstad (d. 1741)
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Altertavle, Fåberg kirke (begynnelsen av 1730-årene), Bagn kirke (ca. 1735), Follebu kirke (1743)
- Prekestol, Østre Gausdal kirke (1731), Fåberg kirke (begynnelsen av 1730-årene), Bagn kirke (ca. 1735)
- De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
Litteratur
- Kleiven, I., Østre og Vestre Gausdal, Oslo, 1926
- Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 3, register s. 374 (ill.)
- Ile, T., Bygdabok for Øyer, Øyer, 1963, bd. 3
- FNFB årbok, reg bd., Sarpsborg, 1963, s. 370
- Magerøy, E. M., Norsk treskurd, Oslo, 1972, s. 140
- Gudbrandsdalen. Bygd og by i Norge, Oslo, 1974, s. 230
- Anker, P., Folkekunst i Norge, Oslo, 1975, s. 139
- Vest-Oppland og Valdres. Bygd og by i Norge, Oslo, 1982, s. 274-75 (ill.)
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.