I 1767 ankom B. til Nøstetangen krystallverk på Hokksund. Ved siden av sin virksomhet som kunsthåndverker hadde han trolig virket som glasshandler i Svenborg på Fyn. På Nøstetangen arbeidet han i sliperverkstedet under ledelse av H.G. Köhler. Her ble det utført slipning og gravyr, og B. virket både for verkets kunder og for private klienter. Ved innskrenkningene på Nøstetangen i 1772 reiste B. til Bragernes og opprettet en glasshandel med tilsluttet sliper- og gravørverksted. Her arbeidet han, senere bistått av sønnene Emmanuel (1774–1804) og Johannes (f. 1771). Når særlig krevende bestillinger kom inn, henvendte B. seg til Villas Vinter, som til tider var fast knyttet til virksomheten.
Nøkkelstykket til vår kjennskap til B.s stil er en glassplate (Drammens Museum). I forgylt gravyr mot sort bunn er hans egne og hustruens kronede initialer plassert i livlig rokokko-verk besatt med duer, amoriner, Merkur-stav og andre av tidens kurante symboler på lykke, fred og velstand. Platen er trolig laget til deres bryllup i 1766. Fra platen kan en på stilistisk grunnlag slutte at B. også har gravert en glasspokal med tilhørende vinglass, laget i 1768 for familien Arctander (Kunstindustrimuseet i Oslo). Videre kan en med sikkerhet regne at anselige mengder av de norske vinglass, karafler o.l. i muséer og privatsamlinger, som er prydet med enkel rokokko-gravyr, ofte forgylt, er dekorert i B.s verksted. B. tok jo det aller meste av sitt glass fra de norske verker. Her kan den ene håndverkers manér ikke skjelnes fra den andres, vi har å gjøre med en verkstedstil. Den stadig gjentatte, skråttliggende rokokko-kartusj om eierinitialer, "den norske kartusj", må ha vært rutinearbeid for B. og hans medarbeidere, som foruten B. selv og sønnen Emmanuel kanskje omfattet flere hedelige håndverkere. B.s eldste sønn Johannes kan spores 1810–18 ved sliperiet på Gjøvik Verk.
