Liv og virksomhet

Etter å ha vært assistent for arkitekt Johan Christensen 1902–03, etablerte O. det sistnevnte år egen arkitektpraksis i Trondheim.

Allerede som assistent for Christensen ble O. vist den tillit at han fikk tegne fasadene på sin sjefs bygg E. C. Dahls fødselsstiftelse (1903–06). I dette debutarbeid viser O. en beherskelse av de internasjonale motestrømninger i arkitekturen som er sjelden i norsk sammenheng. Han forener her tyske og østerrikske jugendtrekk med en omforming av norsk dyreornamentikk til artnouveau preget dekor av en kvalitet som plasserer ham på høyde med Henrik Bull. Fødselsstiftelsen er en to-etasjes glattpusset murbygning med en sokkeletasje kledd i huggensteinsrustika. Rustikaen trekkes et stykke oppover fasaden på midt- og siderisalittene, på de siste slik at huggensteinen gradvis synes å forsvinne inn i den pussede flaten. Risalittene krones alle av tilspissede gavler med en myk avrundet konturlinje som knekkes på hver side og dermed gir spenning til formen. På risalittene lar O. beherskede mengder ornamental flettverksornamentikk smyge seg ned over fasaden og rundt øvre deler av de øverste vinduer. Diskret innpassede barnehoder og likearmede ("røde") kors symboliserer bygningens funksjon. Vinduene i bygningen har ingen egentlig omramning, men overgangen fra veggliv til vindusflate er myket opp ved at veggen nesten umerkelig trapper seg inn i flere plan mot selve vindusåpningen. Dette siste trekk synliggjør O.s kanskje største styrke, en sjelden følsomhet for flaten. Denne kan han modellere med svake relieffer, av og til bare med linjer trukket horisontalt over en fasade. Overflatebehandlingen varieres gjerne mellom de forskjellige deler av fasaden. På dette vis makter O. å gi høy arkitektonisk kvalitet til ellers enkle og upretensiøse leiegårder. Fine eksempler er Ilevolden 3E og 3F (1904). Et eksempel på en kraftigere plastisk modellering finner vi i leiegårdskomplekset Arkitekt Christies gt. 4 A-C (1904). Her har de tre-etasjes bygningene fått avrundede karnapper, et lite tårn og rikt ornamenterte og varierte gavlpartier. I slekt med dette komplekset er to villaer i Eirik Jarls gt. 6 og 8 (1905). En annen side av hans sans for flatens karakter ser vi i bygningen for Trondhjems Handelsbank (1906, med utvidelse 1915), som i sin opprinnelige skikkelse kanskje var Norges fremste bygg i råkopp. O. hadde en stor produksjon av leie- og forretningsgårder gjennom 1910-årene. Han beholdt evnen til artikulering av flaten, som setter mange av bygningene kvalitativt i første rekke i den samtidige arkitektur, også når han fulgte tidens stilstrømninger og arbeidene hans ble mer og mer preget av nordisk nybarokk.

Hans senere arbeider er lite utforsket. Berg skole i Strinda (rundt 1930), viser imidlertid at O. maktet å fornye seg og følge med tiden, idet dette er en nyklassisistisk bygning med enkelte funksjonalistiske trekk. Men også her ser vi hvordan flateartikuleringen er O.s styrke. Selv om hans arbeider også etter 1910 ville gitt ham et respektabelt ettermæle, er det først og fremst som jugendstilsarkitekt i perioden 1903–06 O. markerer seg som en av Norges mest interessante arkitektpersonligheter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Ellingsdatter Rappen
  • Lars Iversen Osness, gårdbruker

Utdannelse

Trondheim tekniske læreanstalt, arkitektlinjen, eksamen 1898; assistent hos arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen 1898–1900; Technische Hochschule Charlottenburg, Berlin et halvt år 1901.

Stillinger, medlemskap og verv

Viseformann 1916, formann Nordenfjeldske Arkitektforening; formann Trondheim Arkitektforening 1925; medlem styret Norske Arkitekters Landsforbund; jurymedlem i konkurransene Haugesunds rådhus 1922 og tilbygg til Bondeungdomslagets bygning, Trondheim 1972.

Utførte arbeider

  • I Trondheim når ikke annet er nevnt. Fasaden, E. C. Dahls fødselsstiftelse, Prinsens gt. 8 B (1903–06)
  • Villaer, Eirik Jarls gt. 6 og 8 (1905), Trondheims Handelsbank, Søndre gt. 15 (1905), utvidelse (1915)
  • Dalen blindeskole etter 1. premie i konkurranse (1909–10)
  • Strindens sparebank, Søndre gt. 13 (1913)
  • Berg skole, Strinda (nå Trondheim, før 1935)
  • Forretnings- og leiegårder: Elvegt. 12–14-16 (1904)
  • Ilevolden 3F (1904), Innherredsvn. 22 A (1904)
  • Nedre Strandgt. 29, Ålesund (1904) sammen med Mathias Brække
  • Arkitekt Christies gt. 4 A-C (1904)
  • N. Bakklandet 77 (1905)
  • Ilevolden 3 E (1905)
  • Klostergt. 23 og 25 (1906)
  • Kalvskinnsgt. 3 (1908–09)
  • Sverres gt. 1 B (1909)
  • Hans Hagerups gt. 6 (1910)
  • Dronningens gt. 68 (1912)
  • Sandgt. 31 (1912)
  • Wilhelm Storms gt. 1 og 3 (1913)
  • Magnus den Godes gt. 6 (1913)
  • Wilhelm Storms gt. 2 (ca. 1913–15)
  • Nordre gt. 8 (1913–16)
  • Magnus den Godes gt. 8 (1914)
  • Bergljots gt. 3 (1914)
  • Dronningens gt. 66 (1914)
  • Arkitekt Christies gt. 5 (1915)
  • Bergljots gt. 5 (1915)
  • Torvet 3, Harstad (1916)
  • Prosjekter: Galleribygning for Trondheim Kunstforening og utforming av Nidarosdomens forterreng (1927)

Litteratur

  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1909, s. 165–71 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 292
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 137
  • Alstad, O. (Red.), Trondhjemsteknikernes Matrikkel 1907-1915, Trondheim, 1916, s. 141 (ill.)
  • Adresseavisen, 20.08.1942
  • Dagsavisa, 18.08.1952
  • Pedersen, Ingrid, i Nidaros, 19.08.1952
  • Pedersen, Ingrid, Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1870–1916, Trondheim, 1956, s. 5–6, 9–10 (ill.)
  • Pedersen, Sverre, i Arkitektnytt, 1961, s. 53
  • Trondheims bybilde, Trondheim, 1976, s. 87, 88–89, 124–25, 137 (ill.)
  • Opstad, J. L., Norsk art nouveau, Oslo, 1979, s. 17–18 (ill.)
  • Adresseavisen, 14.03.1981
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 90–91 (ill.)
  • Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904–07, Ålesund, 1981, s. 217
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 275
  • Indahl, T. M., Stein og slyng, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, 1984, s. 45–72 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, bilag s. 43
  • Byggekunst, 1924, s. 16
  • Byggekunst, 1925, s. 16
  • Byggekunst, 1927, s. 16, s. 186 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 88, 99 (ill.), s. 134
  • Byggekunst, 1952, s. 223–24 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 112 (ill.)

Arkivalia

  • Art nouveau-register, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren