Liv og virksomhet

N. hadde landbruksutdannelse og hadde drevet egen gård i noen år, da han i 1859 fikk tegneveiledning hos J. F. Eckersberg og på Tegneskolen. Med venners hjelp reiste han i 1861 til Düsseldorf for å bli landskapsmaler. Det første år var han her elev av bl.a. Hans Gude og ble påvirket av lærerens landskapssyn, en avdempet romantikk som i hans tidlige bilder gjerne har en mild melankolsk tone (Høyfjell i Bykle, Museum of Boston og Måneskinn, Nasjonalgalleriet, Oslo, begge begynnelsen av 1860-årene). En akvarell av en ensom elg ved et skogtjern, som ble utført i Bykle i 1863, minner i stemningen om Cappelens tidlige bilder.

I 1864 fulgte N. Gude til Karlsruhe og malte i de følgende år nøkterne, mer realistisk oppfattede naturstudier, gjerne fjellmotiver fra Bayern og Østerrike (tre av dem i Nasjonalgalleriet) og norske landskaper. Christianssand Kunstforenings Faste Galleri eier tre landskaper fra Sogn (1867) og fire fra Lofoten (1870), et femte bilde fra Lofoten tilhører Bergen Billedgalleri. Populære temaer ble gjentatt etter forespørsel. N. bodde i München 1871–82 og gjorde det tilsynelatende godt, selv om han var blant de malere som klaget over lave priser i de norske kunstforeninger. N. var den maler som nest etter Gude solgte flest bilder til Christiania Kunstforening. Det rike, internasjonalt pregede kunstmiljøet i München fikk stor betydning for N. Spesielt etter reiser til Italia i 1874, utviklet hans landskapsmaleri seg videre i retning av et konsekvent naturalistisk formspråk. Vekslende luft- og landskapsvalører ble viktigere for oppbygningen av billedrommet enn forholdet mellom linjer og akser. Som mange andre ble han opptatt av lys- og friluftsstudier og noen av hans små landskaper fra Italia ser ut til å ha vært malt ferdige i friluft.

Mens de fleste i den norske München-kolonien reiste til Paris for kortere eller lengre tid, flyttet N. hjem til sin fødeby i 1884. Her videreutviklet han sin stil, strøket ble friere og mer spontant. Også i fargevalget gjennomgikk han en utvikling. Paletten ble lysere, men aldri så ren i fargene som hos hans venn Amaldus Nielsen. N.s vennskap med Frederik Collett førte ham til Lillehammer-trakten en del vintre, men hovedsakelig var det i skjærgården på Sørlandet han fant sine motiver. N.s oljemalerier er av ujevn kvalitet, men hans akvareller og tegninger står fullt på høyde med det beste i periodens norske kunst. Nasjonalgalleriet har i alt 49 av disse, halvparten en testamentarisk gave fra kunstneren i 1912.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Gurine Svendsen
  • Hans Nielssen, kjøpmann

Gift med

Utdannelse

Stavanger amts landbruksskole 1851-52; landbruksutdannelse ved skotsk landbruksskole 1853-54; Den kgl. Tegneskole 1859-60; samtidig veiledning av Johan Fredrik Eckersberg; kunstakademiet, Düsseldorf under Hans Gude, Morten Müller og Erik Bodom 1861/62–63; kunstakademiet, Karlsruhe under bl.a. Hans Gude 1864–71.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1866; Finnes legat 1892–93; Gudes legat 1905–11; Studiereise til Brenner-Alpene 1861; Paris 1867; Østerrike-Ungarn og Italia 1874; Flere studiereiser i Norge, bl.a. Lofoten 1870; Opphold i Düsseldorf 1861–63; Karlsruhe 1864–71; München 1871–82; Wien 1882–84; bosatt i Norge fra 1885.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Göteborgs Konstmus
  • Art Museum, Boston

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1895-1896
  • Christiania Kunstforening, 1864-1908, i perioden
  • Trondheim Kunstforening, 1870-1871
  • Trondheim Kunstforening, 1873
  • Trondheim Kunstforening, 1905
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Gamle Christianssandsbilleder, Christianssands Kunstforening, 1941
  • Fra I. C. Dahl til i dag, jubileumsutstilling, Oslo Kunstforening, 1961
  • Christianssands Kunstforening 100 år, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, Norsk Sjøfartsmuseum og Stavanger Kunstforening, 1981
  • Den skandinaviske utstilling, Stockholm, 1866
  • Karlsruher permanente Kunstausst., 1866
  • Karlsruher permanente Kunstausst., 1868
  • Verdensutstillingen i Paris, 1867
  • Wiener Jahresausst., 1869
  • Wiener Jahresausst., 1872
  • Wiener Jahresausst., 1878
  • Wiener Jahresausst., 1881
  • Wiener Jahresausst., 1883-1884
  • Nordisk Industri- og Kunstutstilling, København, 1872
  • Hannover Kunstausst., 1872
  • Hannover Kunstausst., 1882
  • Verdensutstillingen i Wien, 1873
  • Münchener Genossenschaft, 1875
  • Verdensutstillingen i Philadelphia, 1876
  • Münchener Glaspalast, 1876
  • Dresden Akademie Kunstausst., 1876
  • Dresden Akademie Kunstausst., 1878-1879
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Internationale Kunstausst., München, 1879
  • Internationale Kunstausst., München, 1888
  • Erste internationale Kunstausst., Wien, 1882
  • Nordisk utstilling, Charlottenborgutstillingen, 1883
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1951

Separatutstillinger

  • Christianssands Kunstforening, 1889
  • Christianssands Kunstforening, 1901
  • Christianssands Kunstforening, 1911
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1900
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1905
  • Christiania Kunstforening, 1902
  • Trondheim Kunstforening, 1904
  • Oslo Kunstforening, 1952

Portretter

  • Selvportrett (olje, privat eie) utstilling Oslo Kunstforening 1939, katalog nr. 159 og utstilling Kunstnerportretter, Oslo Kunstforening 1946, katalognr. 60
  • Portrett utført av Wilhelm Holter (olje, privat eie)
  • Portrett utført av Fredrik Kolstø (olje, Christianssands Faste Galleri)
  • Portrett utført av Huntzinger (olje, 1860-årene, privat eie) gjengitt i Steen, S.: Christianssands historie 1814–1914, Oslo 1948, s. 541

Litteratur

  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1866, s. 78
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1868, s. 131
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1875, s. 813
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1878, s. 236, 826
  • Reber, F. Von, Geschichte der neueren deutschen Kunst, Leipzig, 1873
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bd. 2, s. 103
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 396
  • Aftenposten, 10.02.1900
  • Abrahamson, A., Reisehaandbog, Sætersdalen, (Kristiania, 1901, s. 5, 55
  • Aftenposten, 14.05.1902
  • Oechelhaüser, A. Von, Geschichte der Grossherzoglichen Badischen Akademie der Bildenden Künste, Karlsruhe, 1904, s. 73
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst 1814–1900, (Kristiania, 1904, s. 37
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 268
  • Aftenposten, 21.01.1905
  • Aubert, A., Die norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 33
  • Krag, V., Amaldus Nielsen, Sørlandets maler, Kunst og Kultur, 1912, s. 79
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1912, bd. 25, s. 465–66
  • Christianssands Tidende, 12.01.1912
  • Norem, J., i Fædrelandsvennen, 12.01.1912
  • Aftenposten, 13.01.1912
  • Dagbladet, 13.01.1912
  • Stavanger Aftenblad, 13.01.1912
  • Tidens Tegn, 13.01.1912
  • Tidens Tegn, 28.01.1912
  • Morgenbladet, 16.01.1912
  • Aftenposten, 13.01.1912
  • Aftenposten, 22.01.1912
  • Koren, D., Omkring Lindesnes, (Kristiania, 1914, s. 20–27, 105 (ill.)
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, den retr. avd., katalognr. 222__-;24 (ill.), katalog Jubileumsutstillingen
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 507
  • Ingebretsen, E., Norsk tegnekunst. Naturalisme og friluftsstudium, Kunst og Kultur, 1932, s. 236
  • Norem, J., i Christianssands Tidende, 24.08.1935
  • Norem, J., Kunstværker i Christianssands Kunstforenings faste galleri, Stavanger, 1936, s. 21
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, reg
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 156
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 179
  • Boetticher, F. Von, Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Leipzig, 1941, bd. 2, del 1, s. 150
  • Steen, S., Kristiansands historie 1814–1914, Oslo, 1948, bd. 2, register s. 595 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 92–93
  • Alsvik, H., Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 190__-;91 (ill.)
  • Nielssen, F. i katalog minneutstilling Oslo Kunstforening, 1952
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Byminner, Oslo, 1966, nr. 3, s. 11
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 110, 184
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7, s. 720
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 14, s. 300
  • Busse, J., Internationales Handbuch aller Maler und Bildhauer des 19. Jahrhunderts, Wiesbaden, 1977, s. 905
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register s. 506
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 568
  • Bøe, O. (Red.), Østby, L., Setesdal, Oslo, 1980, s. 150, Setesdal i billedkunsten i
  • Næsse, B., Mennesket og havet i norsk maleri, Trondheim, 1981, s. [6], [33], [42] (ill.), [72], katalog N.T.H.

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv