M. var assistent hos arkitekt Christoph Heel i Hannover 1883 - 85. Fra 1885 var han lærer i frihåndstegning ved Den kgl. Tegneskole og tegnelærer ved Den kvindelige Industriskole 1889 - 1910 og ved Christiania tekniske Skole. Fra 1901 til 1910 var han overlærer ved den siste. I perioden 1885 til 1910 hadde M. privat arkitektpraksis i Kristiania. Han var professor i form- og ornamentlære, gammelnorsk trebygningskunst og bygningskunstens historie ved Norges Tekniske Høyskole fra 1910 til 1930. Etter 1933 var M. bosatt i Askim.
Ved siden av lærervirksomheten var det studiet av eldre norsk bygningskunst som ble M.s arbeidsfelt. Alt i 1880-årene begynte han med sine studieturer i Norge som førte til innsamlingen av et stort materiale. Det var særlig informasjon omkring bygdehåndverk og bondestuens innredning som ble kjent gjennom publikasjonen Fortidskunst i Norges bygder. Arbeidet hadde stor pedagogisk virkning idet det vekket bevisstheten for bondekulturens tradisjoner. M.s andre store innsats ligger i arbeidet for Trondheim domkirkes restaurering hvor han trofast støttet Olaf Nordhagen og hans "eposutkast" fra 1916. M. hadde også egen arkitektpraksis og skal ha bygd en rekke villaer i omegnen av Oslo. Etter å ha tegnet hus i drage- og sveitserstil, som f.eks. Villa Haugen ved Stavanger, tok han opp klassisistisk panelarkitektur fra omkring 1800 som forbilde. M. ble dermed en av de første som introduserte "sorenskriverstilen". I sine kirker prøvde M. å bruke sitt kjennskap til 16- og 1700-tallets malte dekor fra kirkene og bondestuene, men hans to første kirker forble nøkterne 1800-talls panelkirker. Gjøra kirke derimot er laftet og knytter også i eksteriøret an til 1700-tallet.