L. levde hele sitt liv i Bergen hvor han tidlig i 1830-årene startet sitt eget forgyllerverksted. I 1840-årene ble dette supplert med en butikk for kunstsaker og kunstnerrekvisita. Denne virksomheten ble L.s hovedinntektskilde livet ut, men samtidig virket han som billedkunstner. I perioden 1827 til ca. 1850 var han tegner og litograf hos G.C.C.W. Prahl som startet Bergens første litografiske anstalt. I den anledning foretok L. flere reiser i Norge for å nedtegne folkedrakter, folkeliv og landskaper. Flere av disse tegningene ligger til grunn for publiserte litografiske blad, i all hovedsak med motiver fra Vestlandet og Bergen. Sammen med Prahl stod L. i 1847 bak det til da største litografiske prosjektet i Norge, nemlig D.C. Danielssen og Chr. Boecks verk Coloreret Atlas over Spedalskhed.
Fra 1850-årene ble L. mye benyttet som dekorasjonsmaler. I de første årene leverte han scenedekor til det nyopprettete Norske Theater i Bergen. I 1860-årene utførte han en rekke forlegg i akvarell og gouache til gallionsfigurer og annen dekor på skip bygd ved bergenske skipsverft. Samtidig spesialiserte han seg på festdekor av forskjellig slag. Således tegnet han og utførte selv store deler av dekoren til den store sangerfesten i Bergen i 1863. Arbeidet omfattet alt fra tegning av selve det provisoriske festlokalet og dets innredning til store mytologiske malerier og faner. Sistnevnte gjorde særlig stor lykke og dannet opptakten til flere oppdrag på faner og flagg både i 1860- og 70-årene. Kundekretsen omfattet sangforeninger, skoler, næringslivet og privatpersoner. I slutten av 1860- og begynnelsen av 70-årene malte L. en rekke altertavler til Vestlandskirker. De fleste av disse er kopier etter gamle mestre som Leonardo og Rubens. Bildene L. laget på oppdrag viser en habil håndverksmaler og særlig er hans utkast til faner og skipsdekor nitid og delikat utført. I ren ornamenttegning viser L. et sterkt preg av nyrokokko, mens figurene er klart klassisistiske. Hans kunstneriske evner kommer imidlertid best fram i hans private tegninger og laveringer hvorav mange er landskapsprospekter i en sirlig, litt kantet tegnestil. Her er også mindre landskapsutsnitt som gjennom lavering har fått et mykere og mer nyansert preg. En del portretter viser samme sikre tegning, og sans for blyantens valører.
