Etter avbrutte arkitekturstudier i USA og tre år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole begynte L.-G. i 1925 som elev på Axel Revolds private malerskole og fortsatte under den samme lærer på Kunstakademiet. Revolds stil og undervisningsform virket sterkt på de unge, og L.-G. ble tydelig preget av hans formale og koloristiske ekspresjonisme. I 1926–27 var han i Paris som elev av Otte Sköld på Académie Scandinave, der han også møtte Per Krohg. I 1935–36 drog L.-G. til Spania for å studere spansk kunst. Semana Santa (1935, Nasjonalgalleriet, Oslo) viser en gruppe svart- og mantillakledte kvinner monumentalt mot bakgrunnen. Et par små innslag av rødt står i kontrast til det sorte. I Lommedalen, ved Stavern og på Sørlandet har L.-G. studert naturen under vekslende årstider. Landskapene er lett stiliserte med forenklede former. L.-G. eksperimenterer med sterke farger og bruker ofte den primære fargetreklang, rødt, blått og gult. Han har et bredt, samlende strøk og en sterk dekorativ tendens i oppbyggingen av billedflaten. Men den dristige fargebruken kan også falle uheldig ut med dårlige klangvirkninger og manglende stofflighet. Solpike (privat eie) har en kraftig og intens koloritt i sterkt rødt og gult. L.-G. arbeidet seg etter hvert mot en renere farge og en mer måteholden koloritt, samtidig som formforenklingen ble sterkere. Venner er et av hans mange hestebilder. Landskapet er lett abstrahert med to hester stilt mot hverandre og en bevegelse som knytter dem sammen. Bruk av komplementærfarger gir en fin klangvirkning. L.-G. har en stor produksjon som spenner fra moderat naturalisme til konstruktiv modernisme. Men han viser gjennomgående en dekorativ holdning i sin kunst og er alltid nær knyttet til naturen.