K.s pennetegninger er preget av bevisst veksling mellom tette og luftige partier. Hans tegnestil syns særlig skikket for eldre litteratur hvor han evner å sette seg inn i bokens ånd og atmosfære. Her kommer hans inngående studier av redskaper, byggestil, husgeråd og klesdrakter til nytte. Hans nitide nøyaktighet kler den eldre litteratur med dens detaljerte skildringer og langsomme rytme. Dette kommer tydelig til uttrykk i illustrasjonene til Alexander Kiellands Samlede verker (1971). Med intimt kjennskap til det forblåste Jærlandskapet skildrer han storm og regn, så vel som naturens frodighet. Hans figurtegninger er svakere, noe som kommer fram i illustrasjonene til Sigrid Undsets og Karin Bangs bøker. Menneskeskildring i høydramatiske situasjoner syns ikke å ligge så vel til rette for ham. I illustrasjoner til Bjørg Viks sterkt sensuelle skildringer, nærmer han seg en moderne oppfatning med symbolske tegninger. Jørgen Moes barnebok I brønnen og i tjernet (1973) har han utstyrt vesentlig med silhouetter. Moes Blomster-Ole (bibliofilutg. 1972) er forsynt med grasiøse blomstertegninger og poetiske landskapsbilder. Fra 1981 benytter han seg også av akvarell-teknikken i fint avstemte kulører. Motivene er ofte hentet fra Jæren, men kan også ha karakter av et personlig budskap.