Liv og virksomhet

N. kom til Norge 1840 for å assistere H. F. D. Linstow i arbeidet med kongeboligen i Christiania. Han var fra samme år og fram til sin avreise fra landet i 1853 lærer ved Den kgl. Tegneskole. N. fortsatte sin lærergjerning på kunstakademiet i København fra 1853, ble medlem der 1855, bygningsinspektør i København 1856 og titulær professor 1860. Han hadde både i Norge og senere i København privat arkitektpraksis ved siden av sine andre oppgaver.

N. var virksom i Norge i en periode da vi hadde få profesjonelle arkitekter, samtidig som landet fikk et stadig voksende økonomisk grunnlag for at privatpersoner kunne benytte seg av arkitekters tjenester. Private arbeider har imidlertid ikke satt like mange spor etter seg i alminnelig tilgjengelige kilder som de offentlige. N. hadde færre oppgaver for det offentlige enn sine samtidige kolleger, og derfor vil en oversikt over N.s arbeider måtte basere seg på tilskrivninger ut fra stil eller tradisjon. Vi må også regne med at han har utført langt flere arbeider enn de vi vet om i dag. Selv for kirkearbeider har det eksistert en viss usikkerhet idet N. har vært tilskrevet æren for Polmak kirke i øst-Finnmark. Det er likevel lite trolig at han tegnet denne, men hans navn er knyttet til kirken gjennom en betenkning han avgav som medlem av Tegneskolens direksjon, idet direksjonen var Statens konsulent i kirkebygningsspørsmål. Sikkert belagt er Kroer kirke i Akershus (1852). Denne laftede og panelte langkirken med vesttårn, kronet av en karakteristisk takrytter med kors over, dannet grunnlaget for hans typetegning for en kirke i tre tegnet senest 1853, og utsendt av Kirkedepartementet 1860 (ikke 1854). Typetegningen innfører en rekke dekorative elementer som ikke finnes i den prunkløse Kroer kirke. Den eneste kirke oppført etter typetegningen er Deset kirke i Østerdalen (1867). N. laget også en typetegning til en enskipet langkirke av sten med blanding av romanske og gotiske trekk, utgitt samtidig med trekirketegningen.

Hans viktigste kirkearbeid var restaureringen av Heddal stavkirke (1849–51), som ble skarpt kritisert i sin samtid, særlig av J. C. Dahl. De rent kunstneriske aspekter ved arbeidet rager heller ikke særlig høyt. Den negative vurdering som har klebet ved det N. gjorde i Heddal skyldes også at de tekniske løsninger viste seg å være uheldige. Det er dessuten usikkert hvilke deler av arbeidet som bør tilskrives N. og hvilke den stedlige byggeleder, dansken P. Hansen. Betrakter man imidlertid restaureringen ut fra dens samtidige forutsetninger, dvs. som det første restaureringsarbeid av en kirketype man visste svært lite om, fremtrer verket i et mer forsonlig lys. Gjennom et ønske om å skape et for klassisismen typisk enhetlig kirkerom, eksponerer N. også stavkirkens konstruktive elementer i større grad enn det tidlige 1800-talls interiør hadde gjort.

Som profanarkitekt står N. klart i en Schinkel/Hetsch-tradisjon, der arbeidene dels er senklassisistiske, dels preget av den gryende romantikken. Til den første gruppen hører hans bygård ved Karl Johans gate i Christiania, oppført for professor Christen Heiberg i 1842. Dette var en tre-etasjes murbygning, der bare dør- og vindusomramningene, etasjeskillebåndene og gesimsen stod fram fra den glattpussede veggen. Maltheby i Akersgaten (ferdig 1844), en av Christianias første leiegårder, har en tilsvarende karakter. For Heiberg tegnet antagelig N. også Heibergløkken på Tøyen, delvis i utmurt bindingsverk, der romantiske innslag begynner å gjøre seg gjeldende, f.eks. i form av utkragede tak som varsler den kommende sveitserstil. Enda nærmere denne stil ligger de portbygninger og gartnerhus N. tegnet for konsul Niels Bache i Drammen 1850. Samme år stod Tollpakkhuset i Christiania ferdig, et verk i upusset tegl. N. hentet også inspirasjon fra moderne München-arkitektur. Klarest ser vi dette i Rosenkrantz gate 7, Oslo (opprinnelig Nissens gutteskole, 1847), som er tegnet i en florentinsk senmiddelalderstil slik Friedrich von Gärtner benyttet den til bygninger i Münchens Ludwigstrasse. Tilsvarende elementer finnes også i Kommandantboligen på Akershus, men denne ligger i sitt hovedpreg nærmere det som må oppfattes som N.s hovedverk, lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Dette anlegg, som består av en portfløy liggende ved Frognerkilens strand, hage med utsiktspaviljong og fontener og en tre-etasjes hovedbygning i pusset tegl med oktogonalt trappetårn og tilstøtende én-etasjes spisesalsbygning, har i ettertid blitt sterkt beundret. Dette skyldes nok først og fremst realiseringen av et helhetlig kunstnerisk program som et "hjem for norsk kunst". Betrakter vi arkitekturen isolert, hva vi med stor rett kan gjøre all den stund slottet ble konsipert før ideen om den kunstneriske utsmykning kom til, reduseres den til en habil, men slett ikke nyskapende prestasjon. N. hentet mange av sine former fra Schinkels Schloss Babelsberg, og det noe uforløste i formuttrykket reflekteres i den variasjon av stilbetegnelser som har vært brukt på bygningene. De har vært kalt "engelsk sengotikk i tysk tapning", men i tillegg kommer sør-europeiske elementer som den åpne loggia mot hagesiden.

En nøktern vurdering av N.s produksjon plasserer ham som dyktig til å anvende de former som var i alminnelig bruk i samtidens Europa, men med begrenset selvstendig skaperkraft. Som ren eklektiker fremstod han i Alunverket (1848), oppført for Lorentz Meyer i Grønlia ved Christiania. Her har han ubeskjedent laget en kombinasjon av Linstows kongebolig og Grosch' universitet. N.s kanskje betydeligste prestasjon er møblene til Oscarshall. Han var også virksom som formgiver på andre felt, bl.a. for enkelte av våre jernverk. Selv følte han etter hvert de norske forhold for trykkende. Han hadde vansker med å få utbetalt honoraret for Oscarshall. I 1853 tok hans "Ulyst til at opholde sig iblandt Graastenene" overhånd, og han vendte hjem - til en beskjeden plass i dansk arkitekturhistorie.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anna Christine Schreyber
  • Johan Henrik Nebelong, skomakermester

Gift med

  • Christiania, 1843-1918 med Christiane Palmine Wunderlich (1816 - 1918)

Utdannelse

Elev av Gustav Friedrich Hetsch i København, først ved dennes tegneskole og fra desember 1833 på Det Kgl. Kunstakademi til 1839/40.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend Studieopphold i Tyskland 1843.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem direksjonen Forening til Norske Fortidsminners Bevaring 1844–50; medlem direksjonen Den kgl. Tegneskole; medlem Nasjonalgalleriets innkjøpsnemnd fra 1842; medlem kunstakademiet, København fra 1855, titulær professor fra 1860.

Priser, premier og utmerkelser

Lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje 1839, Kunstakademiet i København; Neuhausenske premie for oppgaven Et badeværelse 1839.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Karl Johans gt. 31 (1842, senere revet)
  • Bokbinder Hoppes gård i Karl Johans gt.
  • Leiegården Maltheby, Akersgt. 65 (1843–44)
  • Gravmonument over forfatteren Mauritz Hansen, Kongsberg kirke (støpejern, 1844, tegningen senere modifisert til typetegning)
  • Gjerde rundt Wedel-monumentet på Bygdøy (støpejern, 1845)
  • Utgravninger klosterruinene på Hovedøya (1845–47)
  • Lungegårdshospitalet for spedalske, Bergen (1845–49, brent 1853)
  • To broer til hagen på Bygdø Kongsgård (1846)
  • Tollpakkhus i Christiania (1846–50)
  • Nissens gutteskole (i dag Oslo Håndverks- og Industriforening), Rosenkrantz gt. 7 (1847, påbygd 1918–19)
  • Wergelandsvn. 25 (1847)
  • Lystslottet Oscarshall med møbler og innredning for kong Oscar I, Bygdøy (1847–52)
  • Hovedbygning Alunverket i Grønlia for Lorentz Meyer (1848, revet 1877)
  • Hovedbygning og økonomibygning Bærums Verk for baron Harald Wedel Jarlsberg (1848)
  • Restaurering Heddal stavkirke (1849–51)
  • Portstuer og gartnerbolig til konsul Niels Baches Fløia, Drammen (1850)
  • Hovedbygning Rønnerud gård, Jevnaker (ca. 1850)
  • Kroer kirke, Akershus (1852, brent 1924)
  • Deset kirke, Østerdalen etter typetegning (1867, noe ombygd 1903)
  • Bergens Museum (1862–66, innviet 1867, utvidet 1898)
  • Arbeider tilskrevet N.: Løkken Fagertun for Frederik Stang (revet)
  • Heibergløkken, Tøyen for professor Christen Heiberg (ca. 1845)
  • Bertelosten, Parkv. 27 (ca. 1845, ofte tilskrevet H. F. D. Linstow)
  • Rosenborg, Drammensvn. 60 ca. 1850, ombygd av Heinrich Ernst Schirmer, revet)
  • Lille Uranienborg, Uranienborgvn. 9 c (1851, revet 1930-årene)
  • Ovner for Bærums Verk
  • Prosjekter: Uranienborg, villa i Uranienborgstrøket (1840)
  • Tangen kirke, Drammen (1845)
  • Ombygging Vår Frelsers kirke (1846)
  • Ny hovedbygning Lysekloster gård, Os i Hordaland (1848)
  • Konkurranseutkast Trefoldighetskirken (1849)
  • Paviljong på Dronningberget, Bygdøy
  • For arbeider i Danmark: se Weilbach Kunstnerleksikon, København 1949, bd. 2, s. 438

Utstillinger

Kollektiv/Separat/Gruppe

  • Den kulturhistoriske utstilling i Kristiania, 1901
  • For utstilling i Danmark, se Weilbach Kunstnerlesikon

Eget forfatterskap

  • Beretning om de paa Hovedøen ved Christiania i løbet af sommeren 1845 foretagne Udgravninger,Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1845, s. 6–7
  • Beretning om en reise til Hitterdal, Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1849, s. 3–4
  • Schirmer, H. E., Nebelong, Johan Henrik, Grosch, C. H., Udkast til Kirkebygninger, Christiania, 1854-1860, sammen med

Litteratur

  • Botten Hansen, P., Oscarshall, Christiania, 1853, s. 5
  • [Chr. Holst], Beskrivelse over Oscarshall, Christiania, 1854, og senere
  • Glückstad, Chr., Hiterdals beskrivelse, Christiania, 1878, s. 11
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand. Hans liv og værker. Et bidrag til den norske kunsts historie, Christiania, 1878, bd. 1, s. 183, 188, 195, 197
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand. Hans liv og værker. Et bidrag til den norske kunsts historie, (Kristiania, 1879, bd. 2, s. 4
  • Dietrichson, L., De norske stavkirker, (Kristiania, 1892, s. 300
  • Collett, A., Gamle Christianiabilleder, (Kristiania, 1893, s. 381
  • Dansk biografisk lexikon, København, 1898, bd. 12, s. 149–50
  • Brunchorst, J., Bergens museum 1825–1900, Bergen, 1900, s. 140, 151
  • Beskrivende katalog over Den kulturhistoriske udstillings arkitektafdeling, (Kristiania, 1901, s.11
  • Nielsen,, Y., Den gamle gaard, (Kristiania, 1903, s. 6
  • Nordisk Familjebok, Stockholm, 1913, bd. 19, spalte 660
  • Geelmuyden, C., Schetelig, H. (Red.), Bergen 1814–1914, Bergen, 1914, bd. 1, s. 331, 516
  • Schetelig, H. (Red.), Geelmuyden, C., Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd. 2 s. 678, 680 (ill.)
  • Dahl, N. A., Aas herred, (Kristiania, 1916, s. 195 (ill.)
  • Krogvig, A., Fra den gamle tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 104, 118
  • Bull, E., Akers historie, (Kristiania, 1918, s. 367
  • Moe, W., Norske storgaarder, (Kristiania, 1920, s. 7, 51
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 17, s. 743
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 677
  • Bugge, A., Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, register s. 235
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 371
  • Pedersen, I., Litt om tegne og arkitektundervisningen i Norge før høiskolens tid, Trondheim, 1935, s. 33
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 35, 39
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register s. 309
  • Bøgh, Gran (Red.), Et kultursentrum, Bergen, s. 96
  • Weilbach Kunstnerlesikon, København, 1949, bd. 2, s. 438
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 8–9
  • Coldevin, A., Norske storgårder, Oslo, 1950, bd. 1, s. 220, 228
  • Alnæs, E., Norske hus, Oslo, 1950, s. 259 (ill.), m.fl.
  • Fisker, K., Millech, K., Danske arkitekturstrømninger 1850–1950, København, 1951, s. 52, 113 (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., To kongeslott, Oslo, 1951
  • Berg, Arno, Bygdøy kongsgård, Oslo, 1952, s. 123, 128, 134–48 (ill.)
  • Christie, S. M., Våre gravminner under klassisismen, Oslo, 1954, s. 66, 69 (ill.)
  • Bugge, A., Heddal stavkirke, Oslo, 1954, s. 22, 31, 70, 88–97
  • Hauge, Y., Den store komposisjon, St. Hallvard, 1955, s. 8, 12
  • Groven, S., Restaureringa av Heddal stavkyrkje 1952–54, Årbok for Telemark 1955, (Skien, 1956, s. 99
  • Smith øvland, D., Heddal stavkyrkje, Årbok for Agder bispedømme, 1955, s. 88
  • St. Hallvard register bd., Oslo, 1956, s. 97
  • Berg, Arno, Wergelandsveiens bebyggelse, St. Hallvard, 1956, s. 142–44 (ill.)
  • Berg, Arno, Byens gamle vestkant, St. Hallvard, 1956, s. 176–77 (ill.)
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 19
  • Brinch, C., Fra Ekeberg og Grønlien i forrige århundrede, St. Hallvard, 1957, s. 167 (ill.)
  • Berg, Arno, De ribbede monumenter, St. Hallvard, 1958, s. 33–34 (ill.)
  • Christie, S., Christie, H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register s. 356
  • Hamran, U., Schinkel og Norge, St. Hallvard, 1960, s. 30–32
  • Blix, E. S., To grensekirker, Vadsø, 1961, s. 13
  • Alsvik, H (Red.), Bugge, A., Kongsberg kirke, Norske minnesmerker, Oslo, 1962, register s. 298
  • Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 28, 354
  • Berg, Arno, i Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 103–04, 106 (ill.)
  • Christie, S., Christie, H., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register s. 407
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 167–71, 180, 185
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 230
  • Thorson, O. W., Drammen, en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 982
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register s. 439
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1973, bd. 14, spalte 140
  • Salling, E., Kunstakademiets gullmedalje konkurrencer 1755–1857, København, 1975, s. 101, 119
  • Woxholth, Y. (Red.), Norske storgårder og kulturskatter, Oslo, 1976, s. 102–03, 376–78 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 281
  • Hjelde, G., Oscarshall, Oslo, 1978, register s. 167
  • Kaldager, C. R., Akershus, Stavanger, 1979, s. 122–23 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 497
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register s. 308
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 40, 51–52, 73–76, 94, 96, 364, 376 (ill.)
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • Berlingske Tidende, 1871, nr. 55, nr. 58
  • Byggekunst, 1931, s. 153
  • Byggekunst, 1937, s. 45–46, 50 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 115
  • Morgenbladet, 1844, nr. 99, nr. 100, nr. 150, nr. 153
  • Morgenbladet, 1848, nr. 29
  • Morgenbladet, 1852, nr. 16
  • Morgenbladet, 1860, nr. 127
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 87
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 313
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 25

Arkivalia

  • Tschudi Madsen, Romantikkens arkitektur. En almeneuropeisk oversikt med spesielt hensyn til nygotikken, Universitetet i Oslo, 1950, s. 124, 184, 189–95, 198, 202, 223–25 (ill.), magistergradsavhandling
  • Bjerkek, O. P., Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 371, magistergradsavhandling
  • Eldal, J. C., Typetegningene av 1854–60 og deres forhold til utførte byggverk, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1978, manuskript
  • Eldal, J. C., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, bd. 2, register s. 129, magistergradsavhandling
  • Håndskriftsamlingen, Oslo, Universitetsbiblioteket
  • tegninger, Norsk Folkemuseums arkiv
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren