Liv og virksomhet

H. er den første som fremtrer med klar profil i trøndersk kirkemaleri. Han bodde i Trondheim hvor han var huseier. Virksomheten kan følges fra 1629 til 1670-tallet i kirker i Møre, Trøndelag og Nord-Norge. Produksjonen er omfattende, og han har i en rekke tilfeller samarbeidet med Johan bilthugger fra Trondheim. Mesteparten av H.s arbeider er gått tapt. Store deler av hans bevarte produksjon er overmalt eller hardhendt restaurert. Det hersker derfor uenighet om hvem som er mester for deler av produksjonen i tidsrommet, særlig om avgrensningen i forholdet mellom H. og den samtidige trondheimsmaler Seth Bogarth. H.s første sikre arbeider er på altertavle og prekestol i Hospitalskirken, Trondheim (ca. 1640). Bevart er nadverden på predellaen, omskjærelsen i toppstykket og evangelistene på prekestolen. Omskjærelsen er en beskåret gjengivelse av Hendrich Goltzius stikk fra 1594 og er et eksempel på det vilkårlige utsnitt av forlegget som er typisk for H. Her er bare armen til en forgrunnsfigur blitt med. Beskjæringen var av og til så drastisk at motivets innhold gikk tapt. I Bruse-epitafiet (1651, brent), Meldal kirke har H. malt scenen der Josef selges av sine brødre, etter Virgil Solis tresnitt, men har beskåret motivet slik at Josef er utelatt. På den annen side kan han forenkle forlegget og skape konsentrasjon om det egentlige tema, slik som i maleriet av Jesu dåp, Lånke kirke. Prekestolen i Lånke har samme evangelistkomposisjon som i Hospitalkirken, men for å innordne seg formatet har H. sløyfet attributtene uten å justere bevegelsene. Inventar i Melhus kirke ble malt i perioden 1646–48. Mellom 1649 og -51 fikk H. i oppdrag å male altertavle og prekestol i Orkdal kirke, inventar i Levanger kirke og prekestol i Lade kirke, Trondheim. Sammen med en medhjelper arbeidet H. 21 uker i 1651 med altertavle, prekestol og oppgang, døpefont, pulpiturfelt, panel og mellomverk i Meldal kirke (brent). I Byneset kirke skal han ha malt mellom 1652 og -54. Leksvik kirke har altertavle der nadverden antagelig er av H. Omkring 1654 samarbeidet han med Johan bilthugger om altertavle i Selbu kirke, og i 1655 malte han altertavlen og annet inventar i Logtu kirke. Tavlen viser malerens karakteristiske polykrome stafferingsstil i motsetning til Trøndelags brune barokk som Seth Bogarth er eksponent for. H. bruker sinoberrødt og forgylling på lys blå bunn, grønt som lasurfarge på sølv, hvite søyler og brunt til markering av konstruktive deler. Altertavle og galleriets bilder i Stiklestad kirke malte H. ved midten av 1650-tallet (delvis overmalt) og altertavle i Mære kirke i 1656. Maleriene er bevart. Et maleri med det apokalyptiske motiv i Gildeskål kirke (Tromsø Museum) er antagelig malt av H. ca. 1660. H. var også fanemaler og fikk bestilling på 8 faner av generalløytnant Jørgen Bjelke i 1657. En rekke kirkeregnskaper viser at H. i tillegg til kunstmalingen arbeidet mye rent håndverksmessig, utallige var oppdragene med å forgylle kirkefløyer.

Grevenor har attribuert følgende gruppebilder til H.: Epitafium over sogneprest Johan Johnsønn med hustru og barn (1634, Orkdal kirke); sogneprest Anders Bruse med familie (1651, Meldal kirke, brent); sogneprest Anders Roaldssønn Blick med hustru og barn (Oppdal kirke); en ukjent prestefamilie (Leksvik kirke); sogneprest Ole Torgerssønn med familie (1654, Roan kirke). Grevenor fremhever enkeltportretter av sogneprest Krabbe (?) og hustru i Aure kirke som de mest betydelige gjennom den karakteriserende tegning og minutiøse gjengivelse av detaljer. H. var spesialist i å gjengi hår og skjegg. Hodet og ansiktet er hovedsaken. Hender, kroppstilling og helheten derimot er ikke karakteriserende utformet. Gruppeportrettene er komposisjonelt svake, og kvinneportrettene er mer skjematiske enn mannsportrettene. Av høy kvalitet er portrettene av sogneprest Mogens Tillermand og hustru (1647, Hadsel kirke), sogneprest Blix og hustru (antagelig 1654, Bodin kirke), sogneprest Joen Erichssønn Jamt (Støren kirke) og sogneprest Hans Nielssønn Tausan (tidlig 1650-tallet, Tingvoll kirke). Andre portretter tillagt H. er Mentz Christopherssønn Darre (antagelig 1650-årene, Trondheim katedralskole); sogneprest Peder Mentzssønn Darre (antagelig 1660, Gildeskål kirke); sogneprest Anders Jentoft og hustru (Vågan kirke); sogneprest Jens Grønn (antagelig 1660-årene, Hospitalskirken); sogneprest Anders Pederssønn og to sønner, Hans og Isach (Tingvoll kirke). Muligens har H. malt prestene Anders Mogenssønn og Michel Melchiorssønn Falch (Melhus kirke). Arbeider forsynt med et monogram som kan tolkes som ST (Seth Bogarth) eller JHS (Johan Hanssønn) er funnet i Kværnes kirke på en minnetavle (1633) og en benk (1642); på prekestolen (1652) i Tingvoll kirke; på portretter av Reinholt v. Hoven, Vestnes gård, Romsdal; Krabbeungene (1641) i Aure kirke; Parelius i Mære kirke; Jens Grønn i Hospitalskirken; Canutus Petri og hustru i Revsund kirke, Jemtland. En nærmere bestemmelse av H.s bakgrunn er man ikke kommet fram til foreløbig, men hans portretters malertekniske oppbygning er gjenstand for undersøkelser.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle og prekestol, Hospitalskirken, Trondheim (ca. 1640, delvis bevart)
  • Maleri og prekestol, Lånke kirke
  • Altertavle, Leksvik kirke
  • Altertavle og pulpiturfelt, Stiklestad kirke (ca. 1655, delvis bevart)
  • Altertavle, Logtu kirke (1655)
  • Altertavlemalerier, Mære kirke (1656)
  • Epitafier og portretter i Orkdal, Oppdal, Leksvik, Roan, Aure, Bodin, Støren, Sømna, Tingvoll, Gildeskål, Vågan, Hadsel og Melhus kirker, Hospitalskirken og Katedralskolen i Trondheim
  • Tromsø Museum

Litteratur

  • Fett, H., Norges kirker i det sekstende og syttende aarhundrede, (Kristiania, 1911, register (ill.)
  • Brodahl, J.E., i Dagsp., 12.05.1918, (ill.)
  • Brodahl, J.E., i Dagsp., 17.11.1918, (ill.)
  • Brodahl, J.E., i Dagsp., 10.06.1922, (ill.), nr. 204 B 1922 (ill.)
  • Brodahl, J.E., i Dagsp., 11.11.1922
  • Brodahl, J.E., i Dagsp., 14.07.1934, (ill.)
  • Schnitler, C.W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 12
  • Kunst og Kultur, 1926, s. 45–48 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 675
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, register s. 339 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 90-års skrift 17. desember 1935, Trondheim, 1935, s. 20–21
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, register s. 320 (ill.)
  • Adresseavisen, 12.06.1943, (ill.)
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 334–35, registerbd.
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, registerbd. 2, s. 261 (ill.)

Arkivalia

  • J. Brodahls manuskript om trøndermalerne, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • tekniske undersøkelser ved T. Norsted, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren