Johan Gottfried Böydler

B. kom fra et "murerdynasti" innen Københavns tyske håndverkermiljø. Han var sannsynligvis murerdreng der 1795–98 og svenn samme sted 1799–1811. Iflg. beretning fra den norske familie Løvenskiold var han med på å bygge C.F. Hansens Christiansborg. Han kom til Norge høsten 1811 for å oppføre ny hovedbygning på Fossum jernverk ved Skien for daværende amtmann Severin Løvenskiold. Han flyttet fra Fossum til Osebakken ved Porsgrunn ca. 1824 og fikk borgerskap i Skien som "mechanicus" og murmester i 1825. B. var virksom vesentlig ved Skiensfjorden til 1828. Senere virksomhet og oppholdssted er ukjent; ved byskatteligningene 1828–30 nevnes han som "bortreist og fattig". B. var arkitekt for hele gårdsanlegget på Fossum, sannsynligvis inklusive ladebygningens forhøyelse, men hovedbygningens fasade følger en tegning fra C.F. Hansen eller hans kontor (tegningene bevart). Samtidig med arbeidet på hovedgården, avsluttet 1818, oppførte B. for Løvenskiold et teglverk og jakthytten Sophies Minde i Luksefjell (begge revet) og laget antagelig uret i ladebygningen, nå på Myrens tresliperi. Ca. 1814 utførte han tegninger til grosserer Jørgen Floods gård i Porsgrunn, oppført ca. 1815–16, men aldri fullført (ombygd etter 1856 og brent 1899). Fotografier av tegningene er bevart. B. ble i 1815 teknisk konsulent for grosserer og brukseier Niels Aals Ulefos-villa. B. må ha utført den ene av de to fasadetegninger som er bevart på gården, men det utførte arbeidet har nok innskrenket seg til mindre reparasjoner. Ca. 1822/23 utførte han tegninger til grosserer E.M. Floods gård, Storgt. 123 i Porsgrunn. Tegningene ble fraveket i fasadedetaljene, men i hvilken grad, og om det var B. som gjorde det, er usikkert. Gården ble modernisert ca. 1890 og revet 1967. Fotografier av plantegningene er bevart. I 1825–26 utbedret og moderniserte B. byfogd Peter Høegh Smiths gård i Kragerø, senere kalt Wiborggården på Barthebryggen. Eksteriørene er senere noe endret. I 1826–28 laget han forskjellige utkast til amtssykehuset for Bratsberg amt. Tegningene er gått tapt, men kan rekontrueres i grove trekk. Anlegget ble imidlertid oppført etter helt forskjellige planer av Halvor Wenstøb m.fl. 1828- ca. 1835. B.s hovedverk er Fossum. Stilistisk slutter han seg her til Peter Meyn, slik som denne arbeidet i Kirurgisk Akademi, mer enn til C.F. Hansen. Som disse har han en forkjærlighet for å sette tunge, kraftutstrålende dekorative aksenter og renskåren bygningsmasse opp mot hverandre i gjensidig forsterkende kontrast. Dette trekket finnes også i bygningsstilen ved Skiensfjorden fra ca. 1780, særlig ca. 1813–14, og da sannsynligvis uavhengig av B. Hans innflytelse på den lokale stil er vanskelig å bestemme. Et unntak er Wiborggårdens fasade (Kragerø), som viser at B, kunne tilpasse seg panelarkitekturens muligheter, og som vant gjenklang i 1830- og 1840-årene. Minst evne viser B. i den innbyrdes proporsjonering og disposisjon av elementene, særlig i de overleverte grunnplanene.