Liv og virksomhet

M. arbeidet i Bergen som maler, tegnelærer og teatermaler. Som ferdig urmakersvenn, med anlegg for tegning og portrettmaling, reiste han i 1790 til akademiet i København. Akademiets protokoller viser at han samme år "avancerte til fritegningsklassen" og et halvt år senere til gipsfigurklassen. Fra Claus Fastings korrespondanse med P.A. Heiberg vet vi at M. hadde kontakt med akademiets professor N.A. Abildgaard. En gang mellom mars 1791 og september 1792 vendte M. tilbake til Bergen, hvor han søkte om kgl. bevilling til å bli laugsmester. Det fikk han 15. februar 1793, og 21. mai ble han opptatt i malerlauget. Han etablerte seg i Kroken ved Mariakirken, hvor han drev fargehandel og verksted med læregutter og svenner. Da Det dramatiske Selskab ble stiftet i 1794, ble M. ansatt som maskinmester og teatermaler. Komediehuset på Engen stod ferdig i 1800 og her utførte M. alle dekorasjoner og kulisser. Ikke noe av dette er bevart. Parallelt med virksomheten som laugsmester og teatermaler drev M. tegneskole. Han averterte tegneundervisning første gang i september 1792. Senere averterte han jevnlig, siste gang i Efterretninger fra Adressecontoiret i Bergen no. 13 for 1814. Med den utdannelse M. hadde var det naturlig at han ble en av de ledende laugsmestre. Som dekorasjonsmaler ble han ofte benyttet av det bergenske borgerskap. Flere byhus og lyststeder ble utsmykket av ham. Noen av disse tapetene er bevart, f.eks. i storstuen på Brødretomten i Sandviken (malt ca. 1802). Motivene er den engelske flåte på vei gjennom Øresund og slaget på Københavns red 2. april 1801. Også to av lyststedene, som i dag er en del av Gamle Bergen, har arbeider som er tilskrevet M. Det gjelder romutsmykkingen og landskapsmedaljongene i storstuen på Frydenlund og seks landskapsprospekter på Elsesro. Bergens Museum eier tre landskapsprospekter fra Tanks Minde og to portrettmedaljonger fra Lille Kalfaret (1811) som også tilskrives M. Antagelig er han også mester for landskapsmedaljongene i 1. etasje på Damsgård. Et av hans sikre arbeider er prospektet Bergen fra sjøsiden (1804). Det eies av Den gode Hensigt, men var opprinnelig en del av utsmykkingen i et hus i Dreggen i Bergen. I tillegg er M. kjent som prospektmaler for en del signerte akvareller i Bergens Museum og som genremaler fra kobberstikkopien Paul & Virginie (1811, Bergen Billedgalleri, deponert Gamle Bergen). M. var også en høyt skattet portrettmaler og arbeidet både på lerret og i miniatyr på elfenben. Ingen av portrettene er imidlertid signert, men kan ut fra tradisjonen tilskrives ham. M. var en typisk representant for overgangen fra den laugsbundne til den frie kunst. Han hadde sterke røtter i det 18. århundrets håndverkstradisjon og malte for det meste etter forlegg og på oppdrag, i tidens klassisistiske stil.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hans Jørgen Müller, snekker
  • Anne Halvorsdatter

Gift med

  • Marie Dorothea Armauer (1774 - 1838)

Utdannelse

Kunstakademiet i København.

Stillinger, medlemskap og verv

Maskinmester og teatermaler ved Det dramatiske Selskabs teater 1794–1822; bygningsinspektør i Bergen i sine siste leveår; oldermann malermesterlauget i Bergen 1809–15; Konstituert medlem Det nyttige Selskab 1821–22.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergen Billedgalleri
  • Bergens Museum
  • Gamle Bergen

Litteratur

  • Bøgh, J., Bergens kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 5, 111–12
  • Aubert, A., Professor Dahl, (Kristiania, 1893, s. 13–17
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 4, 38
  • Bøgh, J., Johan Georg Müller, professor Dahls saakaldte "første lærer", Kunst og kultur, (Kristiania, 1908, s. 177–96, festskrift til Lorentz Dietrichson
  • Schnitler, C. W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 483
  • Bergen 1814–1914, Bergen, 1914-1921, registerbind s. 45
  • Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, register s. 154
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, register s. 677
  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 71
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 236
  • Johnsen, O. A., Tønsbergs historie, Oslo, 1934, s. 393 (ill.), 548
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 17–18
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 9, s. 545–47
  • Alsvik, H., Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bind 1, s. 18, 19 (ill.), 22, 32–34
  • Bergen. Levende fortid i nutidens Bergen, Bergen, 1952, s. 50 (ill.), 121
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 9
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bind 13, spalte 918
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 115, 229
  • Lorentzen, B., Den berømmelige Handelsstad Bergen..., Bergen, 1971, s. 351–52
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bind 7, s. 595
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 101, 110
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bind 8, s. 416
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 341
  • Jensson, L., Biografisk skuespillerleksikon, Oslo, 1981, s. 119
  • Evjenth, S. Cook, i Bergens Tidende, 14.04.1981

Arkivalia

  • Malerlaugets protokoller, Universitetsbiblioteket, Bergen, manuskript/167–81