Liv og virksomhet

G. kom som elev til Kunstakademiet i København i 1798, men måtta avbryte studiene i 1802 og reise hjem til Bergen. Her levde han de følgende 3 år av å lage tegninger, pasteller og miniatyrportretter, samt landskapsbilder. Han gav også gratis undervisning i Søndagsskolens Tegneskole for Haandværkere. I 1805 lyktes det G. å gjenoppta sine studier i København. Etter 2 år tok han "den store reise" ut i Europa. I Dresden må han ha truffet C.D. Friedrich og tegnet hans portrett. Han var i Wien i 1808 og kom til Paris i 1809, hvor han arbeidet i Antoine-Jean Gros' atelier. G. vendte hjem til Norge først i 1836 og slo seg ned i Christiania. Her levde han stille og tilbaketrukket, uten særlig kontakt med byens kunstnerkrets. Han ble imidlertid i 1840-årene Norges mest søkte portrettmaler og malte de fleste av tidens betydelige kvinner og menn, som bl.a. Niels Henrik Abel, prof. Skjelderup, Lyder Sagen, Camilla Collett, stortingspresident Wilhelm Christie, biskop Jacob Neumann, grevinne Karen Wedel Jarlsberg, kjøpmann Nicolaysen og hustru.

Akademiet i København var i G.s elevtid en høyt aktet læreanstalt. Utenlandske lærerkrefter hadde gitt akademiet det kontinentale preg som skulle komme til å bli G.s egenart, både som kunstner og som menneske. Professorer ved akademiet var i disse årene rundt sekelskiftet Nicolai Abildgaard og Jens Juel. Den første hadde fast forankring i franske klassisistiske tradisjoner, den andre hadde etterklang av senrokokko i sin portrettkunst, men også romantiske og realistiske toner, ikke minst i sin landskapskunst. Denne fruktbringende brytning mellom retninger som hersket i tiden gav seg utslag i den danske gullalder, og G. ble en av de få brobyggere mellom 17- og 1800-årenes norske malere.

G. hadde forkjærlighet for det lille format, og ytet sitt beste i miniatyr-maleriet. Også dette kan føres tilbake til hans elevtid i København hvor han stiftet bekjentskap med de europeisk berømte miniatyrmalere Cornelius Høyer, Christian Hornemann og Frederik Christian Camradt. Årene i Paris på Gros' atelier og innflytelse fra den mondene akvarell- og miniatyrmaleren Jean-Baptiste-Jacques Augustin fortsatte den utvikling som gjorde G. til en verdensmann i norsk kunst og gav ham en "fransk tone". Hans portretter er laget i en omhyggelig utpenslet teknikk. Karakteriseringen er intim, men ikke særlig dyptgående. G.s landskapsbilder er følelsesladet, men har det samme gjennomarbeidete og nitide preg som portrettene. Man ser spor av vennen J.C. Dahls påvirkning, samt av studier av gammel hollandsk kunst. I G.s tegnebøker finnes en rekke figurkomposisjoner med genremotiv fra italiensk folkeliv.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Martin Gørbitz, skipper
  • Lucia Margaretha Müllern

Utdannelse

Kunstakademiet i København 1798-1802, 1805-07; Antoine-Jean Gros' atelier, Paris fra 1809.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold i København 1798-1802, 1805-07; Dresden 1807; Wien 1808; Paris 1809-36 avbrutt av kortere reiser bl.a. til Sveits 1822 og opphold i Italia 1833-34.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Norsk Folkemuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Kragerø museum
  • Aust-Agder museum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Drammens Faste Galleri
  • Nasjonalhistorisk museum, Fredriksborg, Danmark
  • Statens Museum for Kunst, København

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Salonen, Paris, 1836
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1951
  • Det Kgl. Akademi for de skiønne Kunster, København, 1851
  • Den skandinaviske utst., Christiania, 1852
  • Den nordiske kunstutst., Christiania, 1857
  • Nordisk Industri og Kunstudst., København, 1872
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Portretter

  • Selvportrett, gjengitt i Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo 1973, bd. 8, s. 357

Litteratur

  • Sagen, L., Foss, H., Bergens Beskrivelse, Bergen, 1824, s. 673
  • Weinwich, N.H., Dansk, norsk og svensk Kunstnerlexicon, København, 1829
  • Gabet, C., Dictionnaire des Artistes, Paris, 1831
  • Morgenbladet, 14.06.1836
  • Fère, G.De, Statut des Beaux Arts en France, Paris, 1836, s. 116
  • Bergens Stiftstidende, 1840, nr. 68
  • Faber, Conversationslexicon für Bildende Kunst, 1845
  • Tønsberg, Chr., Norge fremstillet i tegninger, Christiania, 1846-1848
  • Tønsberg, Chr., Christiania og Omegn, Christiania, 1850
  • Morgenbladet, 1850, nr. 189
  • Illustrert Nyhedsblad, 1853, s. 153
  • Norsk Illustrert Kalender, Christiania, 1854, s. 23
  • Bradt, W., Slægterne Ellerhusen og Gørbitz, Bergen, 1866, s. 15
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bd. 1, s. 26
  • Strunk, A., En beskrivende Catalog over Portraiter, København, 1882, s. 215, 230, 375, 427, 593, 601, 694, 697, 704
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening, Bergen, 1888, s. 6, 102
  • Weilbach, København, 1898, bd. 1, s. 333
  • Folkebladet, 1900, s. 123
  • Nielsen, Y., Lensgreve J.C.J. Wedel Jarlsberg 1779-1840, (Kristiania, 1901-1902, bd. 3, s. 465
  • Bøgh, J., Katalog over Bergens bys Billedgalleri, Bergen, 1901, s. 50
  • Norsk Folkemuseums Aarsberetning, 1903, s. 17
  • Revue Universelle 1903, Paris, 1903, s. 169
  • Thommesen, A., Norsk Billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 34
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, (Kristiania, 1904, bd. 1, s. 56
  • Aubert, A., Die Norwegische Malerei, Leipzig, 1910, s. 23
  • Schnitler, C.W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 333, 343, 360-61
  • Lemberger, E., Bildnis-Miniatur in Skandinavien, Berlin, 1912, s. 122, 183
  • Schnitler, C.W., Wiesener, A.M., Bergenske malte portretter 1600-1850, Katalog til Bergens Museums Portrætutstilling 1911, Bergens Museums Årbok 1912, s. 14, 18, nr. 25, 64, 77, 94, 128, 138, 140, 193, 196, 219, 260, 298, 365, 391, 429, 431-35, 461, 482, 497, 579
  • Norges Kunst, Jubileumsutgave 1814-1914, s. 5, 13, 24 (ill.)
  • Bergen 1814-1914, Bergen, 1914-1921, registerb., s. 35
  • Schnitler, C.W., Norske Haver, (Kristiania, 1915, bd. 2, s. 192 (ill.)
  • Aubert, A., Professor Dahl, (Kristiania, 1920, s. 13, 15, 390
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1921, bd. 5, s. 308
  • Kiær, A.Th., Akershus Amt, (Kristiania, 1921, s. 1 (ill.)
  • Thiis, J., i Scandinavian Art, New York, 1922, s. 451
  • Berg, A., Gamle Bergensbilleder, (Kristiania, 1924, 2. utg., s. 42
  • Schnitler, C.W., Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 2, s. 197
  • Thiis, J., Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 2, s. 408
  • Morgenbladet, 07.07.1928, (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 142
  • Ore, ø., Niels Henrik Abel, Oslo, 1954, register
  • Lorentsen, B., Den berømmelige handelstad Bergen, Bergen, 1971, s. 351
  • Østby, L., Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1972, s. 118
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1973, bd. 8, s. 357
  • Kolltveit, O., Granvin, Ulvik og Eidfjord, Bergen, 1977, bd. 2, s. 313 (ill.)
  • Willoch, S., Et Caspar David Friedrich-portrett i Norge, Dahls Dresden, Oslo, 10.1980, s. 46 (ill.), 51-53, 112, katalog Nasjonalgalleriet

Arkivalia

  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, brevsamlingen nr. 526
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv