Liv og virksomhet

H. var en murmester, antagelig fra Nederland, som dukket opp i Trondheim etter den store bybrannen 1681. Sannsynligvis var han tilkalt på kommanderende general Wibes initiativ som ledd i gjennomføringen av de nye, strenge brannforskriftene. Han ble benyttet til oppmåling og inspeksjon i forbindelse med reguleringsarbeidene. I 1684 var han dessuten benevnt som "vores murmester" av byens magistrat. H. hadde da tatt fast opphold i byen og virket til sin død som ledende mur- og byggmester. H. var knyttet til en rekke bygningsoppgaver både som utøvende murmester og som rådgiver. På entreprise gjenreiste han flere bygninger etter brannen, blant annet Vår Frue kirke (1684).

Oppførelsen av Byens rådstue viser at H. hadde selvstendige oppgaver. Flere tegninger og utkast (1688) viser en rikt dekorert bygning med kolossalpilastre og trekantgavl i hollandsk klassisisme. Kontrakten for bygningens oppførelse ble imidlertid undertegnet først i 1702, og den utformet bygningen ble langt enklere utført. I 1694 oppførte H. den nye Kommandantboligen på Munkholmen , for øvrig etter tegninger av ingeniøroffiser P. Wilster. H. hadde jevnlig befatning med domkirken i Trondheim. Hans eldste kjente oppmåling (1706) viser forslag til senking og omlegging av kortaket. H. utførte flere begrensede reparasjoner som gjaldt avstiving av ruinen. I 1717 ledet han en sakkyndig gruppe som skulle vurdere mulighetene for gjenreising av kirkens middelalderske langskip. Forslaget var igangsatt av en gruppe fra byens ledende borgerskap, og dette økonomisk urealistiske prosjektet førte bare til enkelte mindre utbedringsarbeider under H.s ledelse. H har imidlertid preget domkirkens utseende ved den markante barokke tårnhjelmen over oktogonen (1719, fjernet ved restaureringen). Alle hans arbeider ved domkirken er for øvrig senere endret. H. er tilskrevet tegninger som viser general Wibes bygård i Munkegaten og hans nyanlagte lystgård Lade utenfor byen. Ladeanlegget viser en inngjerdet cour d'honneur med symmetrisk grupperte paviljongaktige bygninger. Hovedbygningen er utstyrt med midtrisalitt kronet med et rikt prydet gavlfelt. Dekorasjonen utgjøres ellers av pilastre, hjørnerustika, festonger og trekantgavler over vinduene. Forbildene er her hentet fra hollandsk palladianisme. Hvordan bygningene virkelig ble utført i detalj, vet vi mindre om.

Stillinger, medlemskap og verv

Brannmester i Trondheim 1709–11; oldermann i murerlauget 1722–27.

Utførte arbeider

  • Alle i Trondheim Gjenreising av Vår Frue kirke (1684)
  • Rådstuen, prosjektert (1688) og utført etter kontrakt (1702)
  • Domkirken: senking og omlegging av korets tak (1705–06), gjenmuring av oktogonens bueåpninger (1708), reparert skipruinens tak (1717), kuppel over oktogonen (1719). H. er tilskrevet: Bygård på Stiftsgårdens tomt i Munkegt. (1687), lyst- og avlsgården Lade (1700) begge for general Johan Wibe. Prosjekter: Hospitalskirke (1704)
  • Domkirken: istandsettelse av kirkerommet (det middelalderske koret) og ruinen av langskipet (1706–08), gjenreising av skipet (1717)

Litteratur

  • Mathiesen, H., Raadhuset i Trondhjem, Fagrabrekka, Trondheim, 1904
  • Widerberg, C. S., Munkholmen festnings bygningshistorie, Militærteknisk tidsskrift, Oslo, 1936, s. 47-77 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 37, 53 (ill.)
  • Kavli, G., Trondheimsborgerens hus, Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register s. 330 (ill.)
  • Kavli, G., Trønderske Trepaléer, Oslo, 1966, register s. 352 (ill.)
  • Lysaker, T., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1973, bd. 3, register s. 417 (ill.)
  • 300 år med Cicignon, Trondheim, 1981, register (ill.)