maler og stukkatør

Johan Carl Cristian Micaelsen

Faktaboks

Dødssted
død antagelig i Bergen etter 1802

M.s arbeider er kjent fra en tredveårsperiode etter 1770-tallet. Han kom fra Rendsburg i Holstein og ble kanskje tilkalt til Trondheim, der hovedtyngden av produksjonen fins. M. var førende stukkatør og maler under reisningen av de fornemste byggverk i trøndersk trepaléarkitektur. I 1773 fullførte han utsmykkingen av kjøpmann Hans Ulrich Møllmanns palé ved torget, Harmonien (brent 1942). Københavnersalen i 2. etasje hadde brystpaneler og lerreter med arkitekturmotiv, som gjengav utsikten over København, og slottsserien Eremitagen, Frederiksborg, Frederiksberg, Sofienberg og Frydenlund. Forbildene er hentet fra kobberstikkene i L. de Thurahs Den danske Vitruvius eller Hafnia Modierna. Mesterskapet nådde M. i rommenes gipsdekorasjoner på brannmurer og tak, og i Børssalens interiør med en særegen trøndersk fargeprakt. Børssalen hadde blått forgylt panelverk og dører og skinnende sinoberrødt veggtrekk, mønstret med gull og purpurfarget velur. Omkring tapetet var de utskårne brede lister med rosengrener og vindrueklaser forgylt på dypblå bunn. Stukktak og brannmur var farget med rosatonet grunn for å fremheve hvite ornamenter. Danske anlegg som slottet Augustenborg på Als i Nord-Slesvig kan ha gitt forbilde for stukkarbeidene. Motivrikdommen er stor med muslingskall, C-ledd, kartusjer, overflødighetshorn, grener av roser og vindrueklaser, puttier og andre figurer, gitterverk og staver i høyt og lavt relieff - alt i overdådig, formrik rokokkokomposisjon. M. fortsatte med kunstnerisk utsmykking etter 1775 i den mest herskapelige av alle boliger, Stiftsgården i Munkegaten, bygd for kammerherreinne Cecilia Christine Schøller. De fleste av brannmurene har rokokkoformer, men stilen er dreid til louis seize, også fargemessig, med lysere valører mest i grå sjatteringer, som i Kursalen. I Midtsalen er preget derimot helt og holdent nyklassisisme. Den nåværende Spisesalen har en serie arkitekturmalerier i den store stil, rundt indre vegger med dybdeperspektiv og gateflukt. Forleggene er engelske stikk utført av Thomas Bowles for Carrington Bowles. Som i Københavnersalen er fargene brungule og gråaktige. Et av de eldste arbeider tilskrevet M. var et teknisk mesterlig døroverstykke i stukk med dragemotiv i Gramgården (revet). M. kan ha vært mester for malerier med motiv fra Josefs historie og stukkatur i Svaneapoteket, Kongens gt., maleri og stukkatur i Halckes palé i Bispegt. (senere bispebolig, rester bevart på Trøndelag Folkemuseum), en rokokko brannmur og malerier i Lille Stiftsgården i Prinsens gt. (brent og revet) og brannmurer og rom med malerier som skal illudere staffelimalerier på malt veggtapet i Bauckgården, Prinsens gt. (revet, maleriene bevart). Motivene er scener fra romanen Pamela av S. Richardson, malt av englenderen J. Highmore og stukket av franskmennene Truchy og Benoit (1762), med stikkene som M.s forlegg. Lillegården på Singsaker har en dekorert brannmur i 1. etasje, lystgården Ilsviken ved Trondheim ble dekorert med arkitekturmotiv i brungult og grått (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim) og Gjesvold på Fanrem har supraporter etter et fornemt stueinteriør.

Omkring 1780 forlot M. Trondheim og flyttet til Møre. Han reiste gjennom Surnadalen hvor han dekorerte på gården Ranes (1781) for presten S. Hagerup. Motivene er her gammeltestamentlige i et rikt fargeinteriør og tapetene er den største sammenhengende figurserie av M. (signert, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim). Knudtzongården i Kristiansund, bygd for hoffagent P. Kaasbøl, fikk supraporter av M. I 1783 kom M. til Bergen, men ble nektet opptagelse i lauget og måtte betale bot til laugskassen i 1784 for å ha arbeidet uten borgerskap. I 1788 fikk han borgerskap. I 1786 utførte han omfattende utsmykking av Milde gård i Fana. Han supplerte og restaurerte bl.a. malte tapeter fra begynnelsen av 1700-tallet og dekorerte nabosalens vegger med romantiske scener i landskap med store trær og taket med spillende engler. Brannmuren har roser, drueklaser og guirlandre i louis seize-stil. Fra Bergensperioden er det videre kjent portretter. På reisen malte M. portretter av A. Schelderup og frue på Moldegaard, og fra Nordfjord fins to overmalte portretter (Norsk Folkemuseum). Portretter av krigskommissær J.G. Gyldenkrantz (1784), Margrethe Albertine Wolle (1785); C. Nieuwjaer (1788), søstrene Nebelung og sogneprest A. Heide, Alstadhaug i Skogn (1802) er signerte. Portretter av tollinspektør L. Evensen, Trondheim, pastor J. v. d. Lippe, de Fine og H. Nagell (1805) er imidlertid usignert. Det kan stilles spørsmål om M. har levd lenge nok til å male en samling portretter der klesdrakten er merket av empiren. Portrettene så vel som figurformingen i veggmaleriene er av blandet kvalitet. Det av Gyldenkrantz er karakterskildrende og med god stofflig virkning. M.s produksjon og repertoar er preget av allsidighet og han har hatt stor dekorativ evne. Som romkunstner nådde han mesterlige resultater. I samarbeid med andre fagfolk har M. i Trondheim skapt noen av våre fineste profane rokokko- og louis seize-interiører. Han var den mest fremragende stukkatør landet hadde.

Kommentarer (1)

skrev Kjersti Lie

Hei, hva er din kilde til at det var J.C.C. Micaelsen som malte supraportene på Gjesvål/Gjesvold? I flere kilder står det at det er sannsynlig at det var ham, men ettersom du slår det fast som et faktum, er jeg svært interessert i din kilde, hvis det er mulig. Jeg er i gang med en Wikipedia-artikkel om Gjesvål, derfor denne interesse! På forhånd takk!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg