J. løste 1740 borgerbrev i Skien for "Snedkerprofesion og Husnæring". Han overtok da formelt farens verksted, hvor trolig også hans to yngre brødre arbeidet, henholdsvis som byggmester og snekker. "Mester Snedker" J. tilhørte byens fremste krets av borgere. Han var distriktets ledende kapasitet i bygningssaker og eide selv flere bygårder og landsteder. Etter tradisjonen var han den skolerte fagmann som veiledet sine standsfeller i god smak og arkitektur, oppførte deres bygninger og rådet fellesskapet i reguleringssaker. Hans verksted leverte kostbart kirkeinventar, skåret og signert av mestere med tyskklingende navn.
Den sikrest belagte del av J.s virksomhet knytter seg til kirkene. I 1743 gjennomførte J. en modernisering av Brevik kirke, med tidsmessig panel utvendig og innvendig, sakristitilbygg og et "vidløftig" stakitt omkring kirkegården. Denne type modernisering er nok betegnende for de oppgaver J. oftest ble gitt. J.s hovedverk er de to Porsgrunn-kirkene. Vestsiden kirke (1756-58) er i likhet med Langesund kirke (1753) en enkel, men høyreist langkirke, mens Østre Porsgrunn kirke (1758-60) er en av de største og rikest utformede kirkebygg i landsdelen. Den er en høyreist, tømret korskirke med rikt utformet tårn og spir. Det innvendige og utvendige panelet har klassisistiske paneldetaljer; kornisjer, pilastre, blindarkader og rustika, malt i lyse farger med marmoreringer. Kirkerommet har tønnehvelv av sammenpløyde bord som var vanlig i tiden. Kirkens rike rokokkoinventar er levert fra J.s verksted, men utført etter hans død. Det har eksistert tegninger til kirken, angivelig fra J.s hånd, men de ble ikke benyttet. Via kanselliråd Carl Deichman skal de ha vært forelagt slottsarkitekt Lauritz de Thurah til uttalelse.
J. foretok i 1760 en stor ombygging og modernisering av Borgestad gård. Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall d. e. (1763-64) er en gjentagelse og etterligning. På grunnlag av detaljer og profiler som forekommer i disse kjente verk, er J. tilskrevet oppførelsen av en rekke gårder i distriktet, bl.a. Chrystiegården i Brevik. Flere hovedbygninger gjentar den form Borgestads hovedbygning fikk etter ombyggingen, med korte fløyer trukket inn under et høyt valmtak. Forekomst av bygninger der ideale krav som symmetri og aksialitet er gjennomført, tilskrives av enkelte forfattere J.s innflytelse som arkitekt. Nevnte trekk er imidlertid tidstypiske og ble alminnelig utbredt på denne tiden.
Det faller naturlig å tenke seg J.s innsats først og fremst som distriktets ledende leverandør av tidsriktig panelutstyr, knyttet til moderniseringer "efter den nyeste Bygnings-Maade". Tidens moteelement lå i den dekorative, rokokkopregede detaljbruk, mens bygningenes tømmerkonstruksjon utgjorde tradisjonelt tømmermannsarbeide.
