Faktaboks

Joachim Frich
Frich, Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz
Født
24. juli 1810, Bergen
Død
29. januar 1858, Christiania

Romsdalshorn ved Monge i Romsdalen. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Fra øvre Telemark, 1852. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Sommerlandskap, 1853. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Landskap i opptrekkende uvær, 1855. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Elvelandskap, 1838. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

F. fikk sin første undervisning i Bergen hos Lyder Sagen og maleren Carl Lehmann. Han leste en tid teologi, oppgav dette og studerte deretter ved Kunstakademiet i København. Her avanserte han i mars 1834 til Gipsskolen, hvor han var elev til utgangen av 1835. I det minste i 1835 og 1836 har F. også vært hjemme i Bergen om sommeren.

Med sine danske læreres anbefaling søkte F. i 1836 om et reisestipendium i tre år, som han imidlertid ikke oppnådde. F. ønsket å arbeide som landskapsmaler og reiste til Dresden, hvor han studerte hos J.C. Dahl fra høsten 1836 til juli 1837. Dahls intime naturstudium og friske maleriske form må ha betydd noe for F. som for Dahls andre norske elever. Men til skade for ham selv forlot F. Dahls "naturvei" og kom under innflytelse av det effektfulle landskapsmaleri i München. Her oppholdt han seg til 1839 da han reiste hjem til Bergen. Særlig Carl Rottmanns maleri ble bestemmende for F. Hans landskapsbilder blir lagt opp med store masser og i en for den tid bred utførelse. Karakteristisk er maleriet Slottet Gripstein, som F. i 1838 sendte Kunstforeningen i Christiania. I et følgebrev hevder han at München da har Tysklands beste malere. Sine motiver søker F. i disse årene i Bayerns fjell og i Tyrol. Med sin nære venn, Louis Gurlitt var F. således på studietur rundt Starnbergsjøen våren 1839. Gurlitt som F. må ha kjent fra Kunstakademiet i København, hadde alt tidligere i 1830-årene vært på studieturer i Norge. Blant F.s venner i München var også landskapsmaleren Eduard Schleich. Sommeren 1838 synes F. å ha vært en tur til Italia. Nærmere opplysninger om det foreligger ikke.

F. ble nå hjemme, først i Bergen og senere bosatt i Christiania. Han ble dermed en av de få norske malere som i 1840–50-årene tok opp kampen for en eksistens i et fattig miljø. Da han i 1846 omsider oppnådde et reisestipendium, gikk turen karakteristisk nok til Düsseldorf og derfra i følge med Adolph Tidemand til Belgia. Hjemreisen ble lagt over Nederland.

F.s innberetning om reisen forteller mye om kunstsituasjonen hjemme og ute i 1840-årene. Det var ikke F.s hensikt å studere ved noe akademi, "men kun at besøge de Steder i Tydskland og Belgia, hvor Kunsten havde naaet sit høieste Standpunkt, for at see og under dygtige Kunstneres Indflydelse tilegne mig de Fremskridt, hvorom jeg, under mit fleraarige Ophold her i Landet, afsondret fra al Kunstvirksomhed, var ganske uvidende, men som jeg nødvendig maatte kjende til min videre Udvikling, og som fremdeles vil blive nødvendig for enhver norsk Kunstner, saalenge Landet selv ikke giver den ringeste Anledning til Kunstens Fremme".

F. mente at for ham var Düsseldorf det sted hvor han kunne lære mest, "hvor Landskabsmaleriet under Professor [J.W.] Schirmers dygtige Veiledning havde naaet en sjelden Høide og Betydning". Studieturen skulle bli avgjørende for F.s videre virksomhet som maler.

I 1855 var F. en tur til Düsseldorf og Paris, hvor det året den store Verdensutstillingen ble holdt. Men inntrykkene der er kommet for sent til å ha fått inngripende betydning for hans kunst.

I 1840 reiste F. til Sverige og under opphold i Stockholm vant han Karl Johans interesse og malte på kongens bestilling et stort Prospekt av Christiania (Slottet i Oslo). Da han høsten samme år hadde søkt om å bli medlem av direksjonen for Tegneskolen i Christiania, Det norske Kunstakademi, ble han innvalgt med et maleri med motiv fra Leckøe Slot ved Wenneren Søe i Sverrig som resepsjonsarbeide. Fra 1841 var F. dermed også medlem av Nasjonalgalleriets direksjon. Fra januar 1841 var F. konstituert som lærer i Tegneskolens elementærklasse, og fra høsten samme år ble han fast ansatt. I denne stilling kom F. til å spille en viss rolle i det hjemlige kunstliv.

F. var initiativtager og en av stifterne av Foreningen til Norske Fortids Mindesmærkers Bevaring, 1844, og var medlem av direksjonen til sin død. På studiereiser tegnet han en del middelalder-kirker, gjengitt i foreningens årbøker. Da lystslottet Oscarshall var reist ved Christiania, fikk F. i oppdrag å utføre seks landskapsmalerier som utsmykning i spisesalen. Utsmykningen (1850) vant ikke bare bifall. (Morgenbladet 1850, nr. 305).

Alt som helt ung har F. gjort studieturer på Vestlandet, og etter at han var kommet hjem fra München var han årvisst på studieturer over store deler av Norge. Særlig Vestlandet fra Sunnhordland til Romsdal ble hans studiefelt; men han gjennomstreifet også vesentlige deler av Østlandet som Telemark, Numedal, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Det finnes i privateie store mengder tegninger fra disse turene. Dette materiale utnyttet F. både i sine malerier og i forleggeren Chr. Tønsbergs litografiske publikasjon "Norge fremstillet i Tegninger", 1848, hvor F. ble en av de flittigste medarbeidere. F. er her virksom i den nasjonalromantiske bevegelse på linje med kunstnere som Gude og Tidemand. Særlig med Adolph Tidemand har han hatt kontakt. På sin studietur i 1848 var F. ifølge med ham over Krøderen og Numedal til Telemark, der de skiltes. F. hadde i 1845 reist i Gudbrandsdalen og til Romsdal og Sunnmøre med bidrag fra Fortidsforeningen for under reisen "at aftegne mærkelige Fortidslevninger". Et resultat av F.s antikvariske interesser som har vakt særlig oppmerksomhet, er de studier av folkedrakter han utførte under sine reiser. En rekke meget instruktive akvareller av manns- og kvinnedrakter er bevart. I sin videre utarbeidelse av studiene bygger F. også på eldre kunstnere som J.F.L. Dreier, Hans Reusch og i særlig grad Johs. Flintoe. Også av Tidemands studier har han hatt nytte. F.s studier av samedrakter bygger helt på Flintoe, som igjen skal bygge på B.M. Keilhau. I 1847 forelå publikasjonen "Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser" (34 blad). Senere kunstnere, fremfor alle J.F. Eckersberg, har bygd videre på F.s draktstudier, som kommer igjen i Tønsbergs publikasjon fra 1852 av "Norske Nationaldragter". F. synes å ha funnet seg til rette i Christianias beskjedne kunstmiljø, selv om han fant det trangt. Alt våren 1841 forteller han i brev til E. Schleich at han har mange bestillinger. Og han mener selv at han gjør fremskritt som kunstner. Og en viss popularitet har F. nytt med sine mer nennsomt utførte småbilder. Han hadde et godt blikk for det pittoreske landskapsmotiv, som han fremstilte i en noe tam form og koloritt, helt i 1840-årenes smak. Studiereisen i 1846 og F.s kjennskap til Düsseldorferskolens maleri, som nå var kommet på mote, førte til en dyptgående forandring av F.s kunst. Inntrykk av ledende düsseldorfere som J.W. Schirmer og Andreas Achenbach lar seg fastslå i F.s kunst, og han etterligner de unge norske landskapsmalere i 1850-årene. Det litt kulisseaktig sammenstykkete landskap med fjell, vann og løvrike trær under en lettskyet, blå himmel har han malt i en ofte tynn og nokså karakterløs teknikk. Og F. maler de dramatiske skoginteriører i 1850-årenes villmarkromantikk. Typiske eksempler på disse to sider av hans kunst er Parti fra Hallingdal, som Nasjonalgalleriet kjøpte av ham i 1849, og det store Fra øvre Telemark, med en elg mellom svære eldgamle furuer i Cappelenstil, som det i 1852 lyktes F. å få galleriet til å overta for 300 spd. Dette skogbildet er betenkelig nær en karikatur av tidens landskapsromantikk. Selv oppfattet F. det naivt som det beste han hadde malt, "ligesom man deri, som i Tidemands "Haugianere" troer at see et Culminationspunkt".

I sitt hovedverk, utsmykningen på Oscarshall, opererer F. med alle Düsseldorfskolens effekter, de storslåtte landskapsmotiver i teatralsk kraftige belysninger og en kontrastrik koloritt i bredt strøket farge. En frappant, men ikke helt sannferdig tolkning av de store trekk i norsk fjell og fjordnatur.

Mer tiltalende enn denne tidsbestemte kunst er de små naturstudier F. fortsatte å male i en nøktern, litt tørr utførelse. Hans mange landskapstegninger er enkle, nennsomme, omhyggelig utførte studier. F. skal også ha malt enkelte portretter, og han har utført tegninger til litografier med motiv fra Christiania.

F. solgte malerier til de norske kunstforeningene, særlig til Christiania Kunstforening, fra 1837 til 1859 i alt 48 bilder. "Han gjorde sig overalt bred med sine Eggekagebilleder", som et samtidig utsagn uttrykker det.

F. var en flittig utstiller og hadde malerier på en rekke av sin tids større kollektivutstillinger. Det trange miljø han arbeidet i har trolig hemmet hans utvikling som kunstner og ført til en produksjon som kan virke overfladisk og mer bestemt av publikums smak enn av høye kunstneriske mål. Han fyller en relativt beskjeden plass i vår malerkunst under romantikken.

Familierelasjoner

Sønn av

  • David Frich, kjøpmann
  • Gjertrud Barclay

Gift med

  • Bergen med Divert Reimers (f. 22.02.1812)

Utdannelse

  • Student 1829
  • elev av Carl Lehmann i Bergen
  • Kunstakademiet i København 1833–35 under C.W. Eckersberg, J.L. Lund og J.F. Möller
  • elev av J.C. Dahl i Dresden 1836–37

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Tilskudd fra Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1845
  • Statens reisestipend 1846
  • Opphold i København 1833–35
  • Dresden 1836-37
  • München 1837–38
  • Studiereiser til Italia 1838 (?)
  • Sverige 1840
  • Düsseldorf, Belgia og Nederland 1846
  • Düsseldorf og Paris 1855

Stillinger, medlemskap og verv

  • Lærer ved Den kgl. Tegneskole fra 1841 (Elementærklassen)
  • Medlem av Det norske Kunstakademi fra 1841
  • Nasjonalgalleriets direksjon 1841–58
  • Christiania Kunstforenings direksjon 1841–42
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings direksjon 1844–58

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • 6 veggmalerier med norske landskapscener til spisesalen, Oscarshall, Oslo (1850)
  • Nasjonalgalleriet (14 malerier og 28 tegninger)
  • Oslo Bymuseum
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Folkemuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Drammen Faste Galleri
  • Drammens Museum
  • Hedmark-museum, Hamar
  • Fylkesmuseum for Telemark og Grenland, Skien
  • Historisk Museum, Bergen
  • Nationalmuseum Stockholm
  • Uddevalla museum
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Prospekt av Christiania (1840) tilhører Slottet i Oslo
  • Lechø Slot ved Wenneren Søe i Sverrig (1840) tilhører Statens Håndverks- og Kunstindustriskole

Illustrasjonsarbeider

  • Chr. Tønsberg: Norge fremstillet i Tegninger, Text af P.Chr. Asbjørnsen, Christiania 1848 (Ny utg. 1855)
  • D.s.: Christiania med.. Omgivelser, litografiske Billeder, Christiania 1850 (ny utg. 1854)
  • D.s.: Norske Nationaldragter tegnede af forskjellige norske Kunstnere og ledsagede med oplysende Text, Christiania 1852
  • Oscarshall, litografier av J. Frich og W. von Hanno, Christiania 1856

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Christiania, 1844
  • Christiania Kunstforening, 1848
  • Oslo Kunstforening, 1934
  • Kunstforeningen i Drammen, 1938-1940
  • Kunstforeningen i Skien, 1938-1940
  • Kunstforeningen i Kristiansand, 1938-1940
  • Kunstforeningen i Stavanger, 1938-1940
  • Statens sløyd- og tegnelærerskole, Notodden, 1938-1940
  • Oslo Kunstforening, 1940

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, København, 1835-1936
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1839
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1851
  • Norsk utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1849
  • Stockholm, 1845
  • Stockholm, 1848
  • Skandinaviske utstilling, Stockholm, 1850
  • Skandinaviske utstilling, København, 1851
  • Skandinaviske utstilling, Christiania, 1852
  • Skandinaviske utstilling, Christiania, 1857
  • Skandinaviske utstilling, Stockholm, 1866
  • Verdensutstillingen, Paris, 1855
  • Verdensutstillingen, 1862
  • Bergen, 1865
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1866
  • Nordisk utstilling, København, 1872
  • Bergen, 1888
  • Kristiania Kunstforening, 1898
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Jubileumsutstilling, Oslo Kunstforening, 1936
  • J.C. Dahl og hans samtidige, Bergens Kunstforening, 1938
  • Norwegian Romantic Landscape, London, Liverpool, 1976, osv.
  • Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
  • Dahls Dresden, Nasjonalgalleriet, 1980
  • Dahls Dresden, Stockholm, 1981

Portretter

  • Portrett malt av Knud Baade 1837 (C.W. Schnitler og A. Wiesener: Bergenske malte portretter, Bergen 1912, nr. 147)
  • To portretter malt av Adolph Tidemand 1835 og 1836

Eget forfatterskap

  • Morgenbladet, 11.05.1844, (Opprop)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring's årbok, Christiania, 1845, (Antikvariske bemerkninger av J. Frich fra hans studiereise)
  • Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser, Christiania, 1847

Litteratur

  • Skilling-Magazin, Christiania, 1850, s. 298
  • Morgenbladet, 1850, nr. 305
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring's årbøker, Christiania, 1854
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring's årbøker, Christiania, 1855
  • Illustreret Nyhedsblad, Christiania, 1858, s. 25
  • Welhaven, J.S., Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 2, s. 335
  • Lange, J., Nutidskunst, København, 1873, s. 385
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bd. 1 s. 32, 41, 110, 156, 177, 183, 188
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bd. 2 s. 4, 29
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgalerie, (Kristiania, 1887, s. 17, 18, 20, 27, 31, 55
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening, Bergen, 1888, s. 99–100
  • Boetticher, F. Von, Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, Leipzig, 1891, bd. 1, s. 325
  • Weilbach, P., Kunstnerleksikon: Nyt dansk Kunstnerlexikon, København, 1897, bd. 2, s. 595
  • Fett, H., Norsk Folkemuseums Nationaldragter, (Kristiania, 1903, s. 12
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 27
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 50–52
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 54
  • Samtiden, Oslo, 1907, s. 218–19
  • Kunst og Haandverk, (Kristiania, 1918, s. 204, 208, 214, (Festskrift til Johan Bøgh)
  • Schnitler, C.W., Wiesener, A.M., Bergenske malte Portrætter 1600–1850, Bergen, 1912, katalognr. 143, 390, s. 16–17 (ill.), 87
  • Lexow, E., J.F.L. Dreiers norske folkedragter, Bergen, 1913, s. 32, (?)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring's årbok, (Kristiania, 1914, s. 16–17
  • Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, s. 322
  • Norges Kunst, katalog Jubileumsutstillingen, (Kristiania, 1914, [5], [35] ill., retrospektive avd. nr. 135–42
  • Thieme Becker, Schnitler, C.W., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1916, bd. 12, s. 450–51, i
  • Halfdan Kjerulf, Av hans efterlatte Papirer 1831–47, (Kristiania, 1917, s. 118, 131, 174
  • Bull, Edv., Akers historie, (Kristiania, 1918, reg.
  • Krogvig, A., Fra den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 112, 113 (ill.), 121
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1919, bd. 8, s. 941
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 184, 274
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1923, bd. 2, reg.
  • Kielland, T., Grevenor, H., Guldsmedhaandverket i Oslo og Christiania, (Kristiania, 1924, s. 242, 369
  • Hans og Betsy Gudes brevveksling, (Kristiania, 1924, s. 38, 262, 273, 311
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, reg.
  • Willoch, S., i Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 263–64
  • Joachim Frich, Johan Gørbitz, katalog, 11.1934, Oslo Kunstforening
  • Hultmark, E., Kungl. Akademien, utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 98
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, reg.
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, reg.
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, reg.
  • Alsvik, H., Johannes Flintoe, Oslo, 1940, s. 64
  • Daae Neraas, C., Joachim Frich som Christiania-skildrer, St. Hallvard, 1940, s. 5 - 19 (ill.)
  • Daae Neraas, C., i Joachim Frich, Skissebokblader, katalog, 03.1940, (3 ill.), Oslo Kunstforening
  • Aftenposten, 15.03.1940
  • Aftenposten, 20.03.1940
  • Dagbladet, 16.03.1940
  • Dagbladet, 30.03.1940
  • Morgenbladet, 18.03.1940
  • Arbeiderbladet, 01.04.1940
  • Daae Neraas, C., Vandring gjennem Joachim Frichs skissebøker, Kunst og Kultur, 1940, s. 123–28 (ill.)
  • Joachim Frich, Tegninger, St. Hallvard, 1941, s. 145–49 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 216
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 39–41 (3 ill.)
  • Forleggeren og maleren, Brev fra J.F. Eckersberg til P.F. Steensballe, Oslo, 1948, reg.
  • Av norsk palett, Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 23 og ill., med kunsthistorisk oversikt ved S. Willoch
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 104, 144
  • Berg, Arno, Bygdøy Kongsgård, Oslo, 1952, s. 140 (ill.), 141–43 (ill.)
  • August Cappelens brev, Østvedt, E., Oslo, 1952, s. 83
  • Flønes, O., Grimelund, J.J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, reg.
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, registerbd. 1–30
  • Thorsen, O.W., Drammen, En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961-1972, bd. 3, reg., (red.)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring's årbøker, Oslo, 1963, register 1845–1960
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. VI, pl. 14
  • Norske portretter, Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 363 (nr. 881)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, reg.
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, reg.
  • Noss, Aa., Johannes Flintoes draktakvarellar, Oslo, 1970, s. 11, 12, 15 (ill.), 16 (ill.), 21, 25, 28 (ill.), 29, 31, 43, 47 (ill.), 54, 60 (ill.), 64, 74 (ill.), 79, 86, 87, 88
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 158, 167, 169–70, 171, 194
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 82, 198
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register s. 426 (ill)
  • Noss, Aa., Joachim Frichs draktakvarellar, Oslo, 1973
  • Hidle, G. Schanche, Stavanger, Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 45 (ill.), ved
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, reg.
  • Kolltveit, O., Granvin, Ulvik og Eidfjord, Bergen, 1977, bd. 2, s. 21 (ill.)
  • Hjelde, G., Oscarshall, Oslo, 1978, register
  • Sandal, P., Soga um Gloppen og Breimi, Sandane, 1978, bd. 1, s. 37
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, s. 600–01
  • Dahls Dresden, Oslo, 10.1980, s. 100, katalog Nasjonalgalleriet

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv