Liv og virksomhet

V. begynte som treskjærer i hjembygden og kom i 1880 til Kristiania hvor han begynte i lære hos møbelsnekkermester H. W. Schrøder. Her sluttet han etter en tid og livnærte seg siden i flere år ved å skjære trefigurer som han solgte gjennom Bennetts reisebyrå. Alt i 1883, samme år som han begynte på Tegneskolen, debuterte V. på Høstutstillingen med en portrettbyste. På skolen traff han Edvard Munch, og i 1886 utførte han den uttrykksfulle og levende bysten av ham (bronse Nasjonalgalleriet, Oslo, Bergen Billedgalleri og Munch-museum). Portrettet, som har et mer lyrisk preg enn V.s senere arbeider, vakte en viss oppmerksomhet, og han mottok et stipendium som satte ham i stand til å reise til Paris. Her tegnet han med malerne Léon Bonnat og Alfred Roll, senere også med Puvis de Chavannes. Selve undervisningen synes ikke å ha hatt noen innflytelse på hans utvikling. Det følelsesladede og ofte dramatiske uttrykk i samtidens franske skulptur lå fjernt fra V.s lynne. Men de franske kunstneres overlegne håndverksmessige dyktighet ble en inspirasjon for hans senere virke. Kort etter hjemkomsten skapte han sitt kanskje betydeligste verk, bysten av Knud Knudsen (1889 marmor Nasjonalgalleriet, Oslo og Nationaltheatret, bronse Holt kirke). I dette egenhendig hugne arbeidet gir han en inntrengende karakteristikk av modellen. Med streng konsekvens har V. her gjennomført den nitide naturalistiske uttrykksform som preget hele hans produksjon. Samtidig har verket en indre spenning som av og til savnes i hans senere arbeider. Etter denne vellykte bysten mottok V. en rekke bestillinger på portretter av kjente personer. Mange av dem var minnesmerker han måtte utføre på grunnlag av fotografier.Det var med denne utforming av portrettbyster og -relieffer han gjorde sin største innsats. Arbeidene er utført med stor håndverksmessig dyktighet, og de beste av dem hører til det ypperste innenfor vår naturalistiske skulptur. De er gjennomgående nøkterne og litt tørre, preget av et presist og samvittighetsfullt gjennomført studium, f.eks. i bysten av Johan Selmer (1894, gips og bronse Nasjonalgalleriet, Oslo, bronse Vår Frelsers gravlund, Oslo) og Sofie Parelius (marmor 1904, Nationaltheatret). Blant de mange portrettrelieffene kan fremheves det vakre gravmælet over Thomasine og Jonas Lie (bronse 1909, Stavern kirkegård). Bare en sjelden gang laget han større komposisjoner som statuen av Carsten Anker (bronse 1913-14, ved Eidsvollsbygningen). Monumentet består av en enkel bronseskikkelse stående foran en høy obelisk og har en stram arkitektonisk holdning. Til Nationaltheatrets utsmykning bidrog V. med grupper av unge gutter (stein ca. 1899), og til Fagerborg kirke, Oslo utførte han en altertavle i relieff, Korsfestelsen (tre 1904). V. arbeidet også i det lille format. Han modellerte portrettet av Kong Haakon 7 til de nye myntene i 1907 og medaljen til Universitetets 100-årsjubileum i 1911 etter tegninger av Domenico Erdmann. På Jubileumsutstillingen i 1914 viste han bl.a. to brosjer i sølv. Fra 1901 til sin død var V. bosatt i Asker. Ca. 25 etterlatte arbeider er senere skjenket til Jutulheimen, Vågå.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Kari Johnsdatter
  • John Visdal, gårdbruker

Gift med

  • Marie Christiansen

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun, antagelig 1883-87, under Oscar Wergeland 1889-90.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1886; Houens fond 1888, -90; Studiereise til København ca. 1887; Paris 1900; Studieopphold i Paris 1888, 1890-91.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1895-1923, suppleant 1916-21; Medlem Nasjonalgalleriets innkjøpskomité 1914; jurymedlem Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania, arrangør og montør skulpturavd.; medlem utst.komité den norske utst. Charlottenborgudstillingen, København 1915.

Priser, premier og utmerkelser

Kommandør av Kunstnerforeningens Purpurnæse-orden 1912.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Byste Knud Knudsen, Nationaltheatret (marmor 1889, bronse Holt kirke, avduket 1969)
  • Byster, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson, Aulestad (gips 1890)
  • Kristus-figur til alteret, Paulus kirke, Oslo (oppsatt 1892, fjernet etter kort tid og antagelig ødelagt)
  • Portrettmedaljong på granittobelisk, Fredrik August Dahl, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse, oppsatt 1892)
  • Kolossalbyste, Hans Jørgen Christian Aall ved Løveid sluser, Skotfoss, påbegynt av Mathias Skeibrok og fullført av V. (bronse, oppsatt 1897)
  • Grupper med guttefigurer, scenebygningens sidegavler, Nationaltheatret (stein, ca. 1899)
  • Byste, Gerhard Henrik Armauer Hansen, Museumshagen, Universitetet i Bergen (bronse, antagelig 1900)
  • Byste, Jørgen Brunchorst, Universitetet i Bergen (bronse 1900)
  • Portrettmedaljong Jørgen Sørensen, Vår Frelsers gravlund, Oslo (bronse 1901)
  • Byste, Henrik Ibsen, Noregs Boklag, Oslo (gips 1902)
  • Byste, Henrik Ibsen, Skien videregående skole, tidligere Ibsen-parken (bronse 1903, gips Vågå sparebank)
  • Altertavle Fagerborg kirke, Oslo (trerelieff 1904)
  • Byste, Sofie Parelius, Nationaltheatret (marmor 1904)
  • Byste, Arne Garborg, Universitetsbiblioteket, Oslo (gips 1904)
  • To portrettrelieffer, Jens Brage Halvorsen, Universitetsbiblioteket, Oslo (begge gips 1906)
  • Byste, Henrik Ibsen, Universitetsbiblioteket, Oslo og Deichmanske bibliotek, Oslo (gips 1906)
  • Byste, Johan Feyer, Egersund Fayancefabrik, tidligere Egersund torg (bronse 1906)
  • Portrettrelieff, Kong Haakon 7 til nye mynter (1907, preget på 1-krone sølv 1908, 50 øre sølv 1909, 2-krone sølv 1910, 50 øre nikkel 1920)
  • Byste, Arnoldus Reimers, Nationaltheatret (marmor 1908)
  • Portrettrelieff, Thomasine og Jonas Lie, Stavern kirkegård (bronse 1909)
  • Portrettrelieff på bautastein, Carl Theodor Fredrik Koller, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse reist 1910)
  • Portrettrelieff på bautastein, Erika Nissen, Vår Frelsers gravlund, Oslo (bronse, reist 1910)
  • Byste, Nicolai Wergeland, Universitetets Aula, Oslo (marmor 1912)
  • Byste, Waldemar Christopher Brøgger, samme sted (marmor 1912, gips Geologisk Museum Oslo, granittbyste utført av Sigurd Nome etter V., Tøyenhagen Oslo)
  • Byste, Robert Collett, Zoologisk museum, Oslo (bronse 1914, gips Domus Academica Universitetet i Oslo)
  • Monument, Carsten Tank Anker, Eidsvollsbygningen (bronse, reist 1914, sokkelarrangement ved Heinrich Jürgensen)
  • Relieffportrett på bautastein, Anne Holsen, foran bautaen sittende pike, Nordre gravlund, Oslo (bronse 1915)
  • Portrettrelieff, Ingebret Moltke Moe, Universitetsbiblioteket, Oslo (bronse 1916)
  • Portrettrelieff, Albert Petersson, Friluftsrestauranten i Odda (bronse, reist 1916)
  • Byste, Emil Stang, Stortinget (marmor, ca. 1920)
  • Byste, Ole Nielsen, De Forenede Ullvarefabrikker, Ålgård (bronse, reist 1920)
  • Portrettrelieff, Anders Stokkeland, Ringebu kirkegård (bronse, avduket 1921)
  • Byste, Ole Fladager, Ivarshaugen i Ulnes (bronse 1921)
  • Portrettrelieff på bautastein, Knut Rasmussen Nordgarden ("Vis-Knut"), Svatsum kirkegård, Gausdal (bronse)
  • Byste, Christian Møinichen Havig, Mosjøen kirkegård (bronse)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Munch-museet
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Aust-Agder-museum
  • Universitetets Myntkabinett, Oslo
  • Jutulheimen, Vågå

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1883
  • Høstutstillingen, 1885-1890
  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1894-1898
  • Høstutstillingen, 1901
  • Nordisk utst. København, 1888
  • Charlottenborgudstillingen, København, 1891
  • Norsk utst., Stockholm, 1904
  • Tegninger og modeller til vore nye mynter, 1907
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Den Norske Kunstudst., 1915
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Den norske krone i hundre år, 1975

Separatutstillinger

  • Etterlatte arbeider, 1936

Portretter

  • Tegning gjengitt i Gustav Lærum: Karikaturer af Norske Kunstnere, [Kristiania 1895]
  • Karikaturtegning utført av Olaf Gulbransson (1896) gjengitt i Schulerud, M.: På Grand i hundre år, Oslo 1974, s. 119
  • Tegning gjengitt i Aftenposten 1.11.1921

Litteratur

  • Norge i det nittende århundrede, 1900, bd. 1, s. 427 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 24–25 (ill.)
  • Norske malere og billedhuggere, 1905, bd. 3, s. 32–33
  • Hvem er hvem?, 1912
  • Familien Collett og Christianialiv i gamle dage, 1915, s. 385 (ill.)
  • Bergens Museum. Aarsberetning for 1916-1917, 1917, før s. 10 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • To norske skuespilleres liv og det fahlstrømske teaters historie, 1927, s. 276 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 25, s. 280
  • Samlede verker. Hundreårsutgave, 1930, bd. 20, s. 297, 303 (ill.)
  • Edvard Munch og hans samtid, 1933, s. 65, 67 (ill.)
  • Konstrevy, 1936, s. 165
  • Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, 1937, s. 145, pl. XXXIII
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, s. 152
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Kü,nstler, 1940, bd. 34, s. 419
  • i Kunst og Kultur, 1941, s. 241–49 (ill.)
  • Norsk skulptur gjennom hundre år, 1942, s. 12, 46–47, 118 (ill.)
  • Aalgaards Uldvarefabrikker. A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945, 1947, s. 82 (ill.)
  • i Årbok for Gudbrandsdalen 1950, 1950, s. 43–44
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 353 (ill.)
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, s. 225, 267
  • Norske portretter. Forfattere, 1956, register (ill.)
  • Norsk kunstnerliv, 1960, s. 272, 286, 290, 376, 519, 529, 585 (ill.)
  • Norsjø-Skienkanalen gjennom 100 år, 1961, s. 16 (ill.)
  • Dagbok 1903-1914, 1962, s. 29, 97, 242
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register (ill.)
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, s. 103 (ill.)
  • Norges mynter i 150 år 1816-1966, 1967, s. 9, 45–47, 103–04 (ill.)
  • Christian Krohg. En bibliografi, 1968, register
  • Tegneskolen gjennom 150 år, 1971, s. 203, 233, 266
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 140, 257
  • Norges mynter og pengesedler etter 1874, 1972, s. 11, 60–62 (ill.)
  • Fagerborg Menighetsblad, 1974, nr. 5, s. 6, 11 (ill.)
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 535
  • St. Hallvard, 1976, s. 124–25 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1977, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 110–12
  • Hedmark. Bygd og by i Norge, 1978, register (ill.)
  • Blant kunstnere i det gamle Asker, 1979, s. 9, 38–39, 80, 144–46
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1980, bd. 10, s. 359 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 337–38 (ill.)
  • Akershus. Bygd og by i Norge, 1981, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 480
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 68, 69 (ill.)
  • Morgenbladet, 21.02.1894
  • Aftenposten, 14.09.1900
  • Aftenposten, 02.05.1901
  • Aftenposten, 06.05.1901
  • Aftenposten, 08.04.1904
  • Aftenposten, 01.04.1906
  • Aftenposten, 07.05.1907
  • Aftenposten, 12.05.1908
  • Aftenposten, 02.08.1909
  • Social-Demokraten, 29.09.1910, (ill.)
  • Aftenposten, 06.12.1912
  • Aftenposten, 21.12.1912
  • Aftenposten, 07.08.1913
  • Aftenposten, 05.03.1914, (ill.)
  • Aftenposten, 17.05.1914
  • Aftenposten, 18.05.1914
  • i Norske Intelligenssedler, 29.06.1914
  • Aftenposten, 14.06.1915, (ill.)
  • Verdens Gang, 29.09.1918
  • Asker og Bærums Budstikke, 28.10.1921
  • i Aftenposten, 01.11.1921
  • Tidens Tegn, 01.10.1923, (ill.)
  • Dagningen, 14.09.1960, (ill.)
  • Aftenposten, 13.03.1968, (ill.)
  • Aftenposten, 30.10.1972
  • Gudbrandsdølen, 08.08.1975, (ill.)
  • Dagbladet, 12.02.1979, (ill.)