Liv og virksomhet

Under utdannelsen arbeidet T. noen måneder hos arkitekt Holm Munthe og fra 1889-90 hos arkitekt B. Weise, Hannover. Etter endt utdannelse slo T. seg ned i Kristiania som arkitekt og byggmester. Fra 1892 arbeidet han i kompaniskap med arkitekt E. W. Thürmer under navnet Thune & Thürmer. Sammen oppførte de en rekke forskjellige bygninger i Oslo-området, bl.a. fabrikker, verksteder, skoler, forretnings- og leiegårder, villaer og sommerhus. Det er vanskelig å avgjøre hvem av dem som har stått som utøvende arkitekt for deres tidligere arbeider. Med årene ble det mer og mer T. som stod ved tegnebrettet. Hans uttrykksform utviklet seg fra den tyskinspirerte nyrenessanse som han hadde lært på skolen, til det tidlige 1900-tallets nordiske nybarokk. Alene og sammen med Thürmer deltok han i flere offentlige arkitektkonkurranser.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jensine Tveta
  • Halvor Thune, smed

Gift med

  • 1894 med Sigrid Marie Bing

Utdannelse

I murerlære 1881, svenn 1886; Den kgl. Tegneskole bygningsklassen 1886-87; Technische Hochschule Charlottenburg, Berlin, hospitant 1888-89.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens Haandverkerstipend 1888.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem bystyret og formannskapet i Oslo.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i første konkurranse nytt kommunalt bad i forretningsgård i Torggt. i Oslo; 1. premie regulering Blommenholm (Bærum) til utparsellering.

Utførte arbeider

  • I eller ved Oslo når ikke annet er nevnt. Drammens Bad, Grev Wedels pl., Drammen (sammen med ingeniør Søren Falch 1902)
  • Egen bolig, Skøyenvn. 11
  • Villa for Andreas Thune, Madserud allé
  • Sommerbolig Sjøtun på Bygdøy for Andreas Thune
  • Thune Mekaniske Verksted, utvidelse
  • Akers Sparebank filial på Grefsen sammen med Thürmer
  • Ringnes Bryggeri, utvidelse
  • Rådhusgt. 26
  • Sentralbryggeriet
  • Vålerenga folkeskole

Litteratur

  • Optegnelser om Familien Thune, trykt manuskript for familiens medlemmer, 1895, s. 189
  • Murmesteren. Organ for Murmesterforening i Oslo og Norske murmesteres Landsforening, 1925, nr. 3 (nekrolog).
  • Drammen. En østlandsbys utviklingshistorie, 1972, bd. 3, s. 677