Liv og virksomhet

K. tok borgerskap i Bergen 28. oktober 1738, og i 1744 fikk han bestalling som guardein. Det ble sagt i 1755 at han utførte det meste og beste gullsmedarbeid i byen. Etter norske forhold har han hatt et stort verksted med en differensiert og til dels luksusbetont produksjon. Denne bestod av smykker og pretiosa, vanlige korpusarbeider og skjeartikler. Innenfor den første gruppen fins arbeider av til dels fin internasjonal kvalitet (necessairer, urkapsler og smykker, noen sølvarbeider som speilrammer og taffelur). Korpusarbeidene og skjeartiklene skiller seg ikke vesentlig ut fra hva andre dyktige gullsmeder laget i Bergen på samme tid. Uvisst av hvilken grunn gikk det nedover både med økonomi og arbeidsevne fra slutten av 1760-årene. Sønnen Dithmar K. bestyrte guardeinembetet fra 1765, og guardeinstempelet er sammenskrevet IDK mellom 1765 og -81. K.s eget guardeinstempel er IK med W under, mens hans mesterstempel er IK med årstall under.

Familierelasjoner

Gift med

  • 1739 med Karen Lind

Utdannelse

Gullsmedlære hos Magnus Bessel, Bergen i 5 år; svennevandring 1731–37; mesteråret hos gullsmed Johannes Müller, Bergen; eksamen som guardein/wardein, Kongsberg.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle, Egersund kirke
  • Alterstake, Stavanger domkirke
  • Historisk museum, Bergen (2 kandelabre)
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen (bl.a. terrin, lommeur)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo (kaffekanne, skrin og punsjøse)
  • Norsk Folkemuseum (luktevannshus, kruslokk og 6 skjeer)

Portretter

  • Portrett av K. og hustru og gruppeportrett med 18 barn, utført av Mathias Blumenthal (1751)

Litteratur

  • Kloster, R., Krohn Hansen, T., Bergens gullsmedkunst fra laugstiden, Bergen, 1957, bd. 1, s. 196, 224, bd. 2 s. 148, 150, 152, 154, 160, 163, 170, 173–74, 178–95
  • Bøe, A., Riisøen, T., Om filigran, Oslo, 1959, s. 40, 87
  • katalog Bergens gullsmedlaug i 400 år, Bergen, 1968, s. 69, Vestlandske Kunstindustrimuseum