Liv og virksomhet

Om A.s liv og virksomhet er svært lite kjent utover det at han drev en gård i Furnes, i alle fall fra 1657, og at han reiste rundt på Hedmark og i Akershus og utførte bilthuggerarbeid i flere kirker. Altertavlen i Hurdal kirke ble utført av A. i 1676. Den har tre etasjer med bekroning. Midtetasjen har renessanseskurd, vinger og bekroning har ranker. I midtfeltene er naive malerier på treplate. Antagelig er også altertavlen fra 1674 fra Blaker og altertavlen fra 1675 i Hovin skåret av A.

A. ansees ikke som noen fremragende håndverker. Han bygde på den eldste Christiania-skolen, og man finner hos ham mange detaljer som er vanlige hos Christopher Ridder. Han regnes likevel som en av dem som dannet grunnlaget for den eldste Hedmarkskolen. Den fremste av bruksbarokkens bilthuggere på Hedmark, Johan Lauritsen Skråstad, var en yngre samtidig av A., og kanskje hans elev. De arbeidet begge i en spinkel og gjennombrutt ornamentstil, hvor overgangen til den egentlige løvverksranke kan være temmelig jevn.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle, Hurdal kirke (1676)
  • Altertavle i Blaker (1674)
  • Hovin kirker (1675)

Litteratur

  • Bleken Nilsen, T., Fra samling og arkiv, bilthuggere og sledemakere, Opplandenes Folkemuseums toårsberetning 1931–33, s. 29
  • Bleken Nilsen, T., Furnes Bygdebok, Hamar, 1941-1956, bd. 2, s. 539, 540, 541
  • Bleken Nilsen, T., Håndverket på Hedmark, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden Hamar, 1941-1945, s. 60, årb.
  • Christie, H., Christie, S., Norges kirker. Akershus, Oslo, 1969, register s. 397

Arkivalia

  • Revold, R., Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk, 1947, s. 84-85