L. vokste opp på Lundenes i Trondenes. Han tegnet fra han var barn, men ingen i miljøet rundt ham oppmuntret ham til å bli kunstner. Etter noen år til sjøs, begynte han i 1931 på styrmannsskolen, men valgte malerstudiet og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i stedet. I større grad enn de andre elever av Axel Revold har L. opp gjennom årene fulgt i lærerens fotspor. Uansett reiser i utlandet og inntrykk fra andre deler av Norge, har han hentet de fleste motiver fra Nord-Norge og spesielt hjemstedet Lundenes. L.s formspråk var fra tidlig en konstruktiv, litt kantete naturalisme med kraftig konturbruk, knivskarpe detaljer, og til dels hissige farger. Han malte ofte stort opplagte komposisjoner med fortellende innhold fra menneskelige livskår i Nord-Norge, som Lofotagn (1945), Fiskerflåten i drift (1945) og Oktober 1944, det siste viser en lappefamilie på flukt i stormpisket sne. L.s separatutstilling i 1946 viste i flere bilder en avklaring mot mer beherskelse av farge og form og en større følsomhet i gjengivelse av naturstemning i bilder som Fra Kjeøy i Toppsund (1946?), Gråværsmorgen (1946) og Naustet på Helle. Han malte også enkelte portretter.
Lysten til å arbeide med monumentalmaleriet var nærliggende for en Revold-elev. Etter en studiereise til Italia i 1947 fikk L. mot til å gå løs på et større utkast i konkurransen om utsmykkingen av Handelshøyskolen i Bergen. Han vant 2. premie, og som et resultat av dette fikk han oppdraget med å male en større freske til vestibylen i Gjøvik nye rådhus (1952). Motivene i det 7,5 x 2,5 m store feltet et par meter over gulvet i ankomsthallen viser statens og kommunens virksomhet i Gjøvik by. Scenene skildrer fra venstre mot høyre byens vekst, fra fossen med kvernhjulet, smeltehytta og glassverket, bøndene på byens marked, telegrafverket med kabellegging og reising av ledningsmaster og byadministrasjonens aktiviteter til høyre. Midtfeltet dannes av tre kvinner som symboliserer byens forskjellige etater. De mange fortellende detaljer samles i den gjennomarbeidete komposisjon. L. har anvendt kalkekte farger til å frembringe en dyp, mettet og stofflig koloritt som spenner over et rikt register. L. fikk etter hvert en rekke utsmykkingsoppgaver av forskjellige typer og innen flere teknikker. Til Harstad bys 50-årsjubileum tegnet han byens nye våpen. Samtidig malte han et stort fondmaleri til formannskapssalen i Harstad nye rådhus, samt laget vinduer i sandblåst glass til trappeoppgangen (1953). Maleriet har motiv fra byens geografiske beliggenhet og næringsliv og vinduene motiv fra byens liv. L. laget også relieffutsmykkinger i keramikk, og her kom hans skulpturale formsans ham til gode. Motivene i hans relieff i Tromsø telegrafbygning (1957) er figurative og fortellende, oppdelt i tre usymmetriske felter med et stjernebilde som forbindelsesledd. Til kirkene i Harstad og Hammerfest laget han foruten glassmalerier også utsmykking i ravennamosaikk og til Båtsfjord kirke og Torshov kirke i Oslo, glassmalerier. Torshov kirkes vinduer ble innviet i 1964 og viser motiver som symboliserer Kristi lidelseshistorie, mens Sørreisa kapell i Troms har altertavle av L. i la-dalle-teknikk. I mosaikkutsmykkingen til krematoriet i Trondenes har L. brukt feltspat med innslag av kalkskifer, amasonitt og andre stensorter. Arbeidet er utformet som veggskulptur med en Kristusskikkelse i midten. Bortsett fra større malerier til utsmykking og altertavler til forskjellige kirker, holdt de øvrige dekorasjonsoppgaver i lengre perioder L. borte fra staffelimaleriet. Etter hvert syntes han å gi slipp på den tidligere hårde malemåte og viste senere bl.a. flere lyriske anslag. Bildene fra 1969 hadde en gjennomgående lysere og klarere koloritt enn tidligere, og innen de blå, brune og rødlige fargetoner kunne L. også male bilder med mykere og mer impresjonistiske overganger. L. har vist seg som en meget dyktig tegner og grafiker. Hans raderinger og tegninger, særlig fra tidligere år, er nitide detaljstudier. L. har også laget en rekke ex-libris til samlere over hele Europa.
