Store norske leksikon

Jarand Aasmundson Rønjom

  • sølvsmed
  • rosemaler
  • byggmester
  • treskjærer

Liv og virksomhet

R. var virksom i Vest-Telemark og hørte til de dyktigste og mest allsidige bygdekunstnere i landet. Som rosemaler har R. trolig lært av, og samarbeidet med Olav Torjusson, men det er noe usikkert hva han har utført. To skap fra Nordbø i Vinje (1786, nå Aust-Agder Museum, Arendal) og på hans egen plass, Kultan i Åmotsdal (1799), er malt i en lett, rokokko-preget stil nær opp til Torjussons, med utgangspunkt i asymmetrisk plasserte C-former med utskytende akantus-løv og blomster. Som treskjærer var R. den første i Telemark sammen med Øystein Midbru, som brøt med flatskurden og tok opp en rikt modellert, plastisk skurd. Et eksempel er de fire flate utvendige bordene på gavlveggens svalgang på loftet på Kleivi i Flatdal (1784). Ut fra en kraftig stamme nederst, bukter to ranker med vekslende flikete blad og blomster seg opp mot et kroneformet ornament utfylt av et palmettaktig bladverk og et kors på toppen. Senere tok R. opp asymmetriske rokokko-ornamenter også i treskurden, som på alterveggen i Åmotsdal kirke (signert "J.A.S. 1792"). Som sølvsmed arbeidet R. både i støpeteknikker etter egne modeller, og i filigransteknikk. Også her brøt han med de eldre flate modellene. Sine tekniske kunnskaper og ferdigheter demonstrerte han til overmål ved å lage omkring 20 urverk, dels etter engelsk modell.

Som byggmester har R. utført Åmotsdal kirke (1792), antagelig etter forbilde av Skien kirke fra 1783, en korskirke i stein. De fire like korsarmene har avvalmete gavlspisser, og over krysset et massivt sentraltårn med en smalere tårnavsats med hjelm og spir. Kirken har høye vinduer, interiøret mangler gallerier og er sparsomt dekorert, slik at alterveggen med prekestolen rett over alteret fremheves. Vinje kirke (1796) har tilsvarende, men noe enklere løsning med mindre vinduer. R. er tilskrevet en rekke stuer, bur og loft i Seljord og Vinje. Laftingen er hos R. av høy kvalitet. Stokkene er ovaltelgde med profiler på laftehodene. Den forholdsvis enkle dekoren utgjøres ellers av profilerte søyler og pilastre, av og til med utskårede ornamenter, i svalganger, rundt dører og bueåpninger, som på Kleivi-loftet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Aasmund Jarandson Bosbøen
  • Kristi Knutsdotter

Gift med

  • 1779 med Gunhild Jonsdotter Trae

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Skien
  • Aust-Agder Museum, Arendal
  • Lårdal Bygdemuseum, Tokke

Utførte arbeider

  • Laftede stuer, på Angre (1771), Bakken (1792), Kultan (1799), alle i Seljord
  • Laftede loft på Kleivi (1784) og Kultan (1799) i Seljord
  • Åmotsdal kirke, Seljord (1792)
  • Vinje kirke (1796, ombygd 1932)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Sommerutstilling, Seljord Kunstforening, 1980

Litteratur

  • Wille, H. J., Beskrivelse over Sillejord Præstegield i øvre-Tellemarken i Norge, København, 1786
  • Wille, H. J., Beskrivelse over Sillejord Præstegield i øvre-Tellemarken i Norge, (Skien, 1887
  • Meyer, J., Fortids kunst i Norges bygder, Telemark, (Kristiania, 1918, bd. 3, s. 17–19 (ill.)
  • Meyer, J., Fortids kunst i Norges bygder, Telemark, (Kristiania, 1922, bd. 6 s. 22, 45–46:
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Grevenor, H. (Red.), Midttun, G., Norsk bygdekunst fra middelalder til nutid, festskrift til Hans Aall., Oslo, 1929, s. 17
  • Swensen, W., i FNFBs Aarsberetning, 1941, s. 1–26 (ill.)
  • Swensen, W., Bakken, O., i Åmotsdal kyrkje. 150 års jubileum. 1792–1942, Porsgrunn, 1942, s. 6–12, 26–31 (ill.)
  • Flatin, T., Seljord, Oslo, 1942, bd. 1, s. 146–53 (ill.)
  • Vreim, H., Norsk trearkitektur, Oslo, 1947, s. 180
  • Bakken, O., i Folkekunst, Oslo, 1949, nr. 3/4, s. 163–70 (ill.)
  • Hauglid, R. (Red.), Norsk folkekunst, Oslo, 1953, s. 14
  • Vesaas, ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1954, bd. 1, s. 23, 28, 224, 244–47, 249, 256, 264, 268 (ill.)
  • Bakken, O., i Årbok for Telemark, (Skien, 1959, s. 221–30 (ill.)
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 366, registerbd.
  • Norberg Schulz, G. Bugge, Chr., Stav og laft i Norge, Oslo, 1969, s. 125
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 688
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 270
  • Magerøy, E. M., Norsk treskurd, Oslo, 1972, s. 166
  • Berge, R., Vinje og Rauland, (Skien, 1973, bd. 3, s. 170-72, 175-76 (ill.)
  • Berge, R., Norskt bondesylv, Oslo, 1975, register spalte 588 (ill.)
  • Telemark, Oslo, 1975, s. 258, 265, Bygd og by i Norge
  • Anker, P., Folkekunst i Norge, Oslo, 1975, s. 143–44
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 170
  • Svartdal, H. J., Seljord, 1980, s. 17–18 (ill.), i katalog sommerutstilling Seljord Kunstforening 1980
  • Renjo, E., i Telemark Arbeiderblad, 22.01.1983, (ill.)