N. debuterte med landskapsbilder fra Rauland, Vinje og Skåtøy. Bildene viste innflytelse fra både Henrik Sørensen, Harald Kihle og Jean Heiberg. Fra 1950 foretok han flere reiser til Spania og Frankrike, og de fleste motiver i 60-årene er derfra. N.s landskapsbilder er som oftest holdt i et impressivt formspråk, med vekt på lys, luft og bevegelse. Samtidig arbeider han med veloverveide naturalistiske nærstudier, både i naturen og ved utarbeidelse av figurbilder og portretter. Landskapene har tyngde i komposisjonen og en finstemt koloritt, saftig i de norske naturbilder og bleket av sydens sol i de utenlandske motiver (Spansk landskap, 1960, Nasjonalgalleriet, Oslo). Sommerbildene fra Skåtøy med badende gutter og en rikdom av farger i småkruset sjø tar arven opp etter Heiberg. N. begynte tidlig å arbeide med figurbilder. Debutbildet fra Høstutstillingen i 1952 var Neverhenteren, romantisk i grunnholdningen, malt i en robust, forenklet naturalisme. Samme år malte han Den drømmende maler halvt surrealistisk med maleren sittende foran sitt malte utsnitt av fjordmotivet i bildet. I flere bilder fra 70-årene tar han opp igjen denne tvetydighet og dobbeltvirkning i motivene. I Metamorphose (1973) har han flyttet den nakne kvinnefiguren litt til siden og etterlatt et gjennomskinnelig tomrom etter figuren i parklandskapet. I andre bilder viser han f.eks. maleren og hans bilde i bildet eller som en del av ateliermotivet. N. har malt en rekke portretter, bl.a. to portretter av H.K.H. Kronprins Harald og tre portretter av H.M. Kong Olav. De fleste landskapsmotiver fra de siste år er hentet fra Ekely i Oslo, fra Sørkedalen og fra somrene på Skåtøy.