Etter utdannelse i Ungarn og Tsjekkoslovakia fulgte 7 års fangenskap og ytterligere 2 års yrkesforbud. Fra 1960 til -68 levde og arbeidet K. i Praha. Han hadde sin første separatutstilling der i 1960 og deltok på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland. I 1967 hadde han flere offentlige oppdrag av arkitektonisk art, en fasadeutforming i Cottbus, DDR og en utforming av plass med fontene og skulptur i Leipzig. I sitt hjemland var han med i et teamarbeid om romutforming i helsesentret Relax, Liberec. Som følge av den politiske situasjon emigrerte K. til Norge i 1968.
Hans første separatutstilling her i landet ble holdt i 1971. Foruten billedkunst, som ofte ligger på grensen mellom flatebilde og relieff, har han arbeidet med grafikk, tegning og bokkunst. Han har laget over 300 illustrasjoner til tsjekkiske, sveitsiske, tyske og norske bøker. I første delen av 1970-årene var han med på å starte et privat forlag, Biblioscandia, som hadde til formål å fremme interessen for tsjekkisk kultur. K.s bilder den første tiden i Norge var naturlig nok preget av situasjonen i hans hjemland og personlige erfaringer derfra. I et sterkt symbolladet språk handler de om destruktive krefter og menneskets maktesløshet. Skikkelser uten ansikt, fragmenter av kropper blant konstruksjoner som faller fra hverandre, enkle og utvetydige symboler som lenker, murer, broer og porter, alt gir uttrykk for et dypt pessimistisk syn. Fargen i disse arbeidene er ikke primær og formskapende, men et akkompagnement til det innholdsmessige. Den er tung og dyster, ofte begrenset til en mørk tone som varieres i nyanser. Fargen får også symbolsk verdi når den i plutselige lysglimt uttrykker håp og liv. Bildene er bygd opp på en spesiell måte, med et gipsstoff på lerret slik at hovedelementene springer plastisk fram, og det er lagt stor vekt på en rik stofflig struktur. Flere av disse bildene går inn i en stor syklus om menneskerettighetene, bestilt av Amnesty International. I et stort antall episke verk uttrykker han sin tvil og ironi og sin protest mot overgrep overfor enkeltmennesket. K. har også senere arbeidet med serier eller rekker av bilder med innbyrdes sammenheng. Mot slutten av 1970-årene var han sterkt opptatt av tanker om fortid, forfall og død, og han gav dem form i en serie surrealistiske, ofte groteske bilder av urskiver med manglende visere, utviskede tall og fragmenter av menneskefigurer i oppløsning. Det surrealistiske drag hos kunstneren kommer tydelig fram i tegningene, som utmerker seg ved en virtuos og presis strek. I hans bokillustrasjoner er det den beske ironi og den politiske satire som dominerer.
En dragning mot tradisjon og en spesiell kjærlighet til gammelt håndverk ligger bak de siste års arbeider. I en rekke små skap fylt med objekter, har han på en realistisk måte dokumentert gamle naturvitenskaper, som alkymien, farmasien, astronomien og legevitenskapen. Men disse krukker og redskaper, formler, bøker og dokumenter er ikke collager eller montasjer av funne objekter. De er omsorgsfullt gjenskapt, som oftest i tre i liten målestokk og ut fra grundige historiske studier. Det hele er gitt alderens patina, og billedfremstillinger på rammer og skapvanger gir disse tilsynelatende realistiske objektsamlinger en karakter av allegorier.
