H. utdannet seg først som keramiker på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og utstilte keramiske arbeider på Festspillene i Nord-Norge 1967. Samme år debuterte han som maler i Unge Kunstneres Samfunn. Hans nord-norske landskaper vakte tidlig oppmerksomhet, og han stod snart sentralt blant de unge nyromantikere som omkring 1970, med utgangspunkt i 1890-årenes stemningskunst, søkte uttrykk for en ny lyrisk naturopplevelse. I sine små oljebilder og akvareller stiller han gjerne blomster i lysende farger som en storformet, omhyggelig detaljert forgrunn mot en lett sløret, disig bakgrunn med fjerne utsyn eller ruvende fjell, mens mellomgrunnen bare er lett antydet. Drømmende skogstemninger og sarte skyformasjoner inngår også i hans billedrepertoar. Bildene har betegnende titler som Blånende bakker og Gyllen natt (1979). En temautstilling, Mellom blomster og fjell (1979), var bygd opp på to motiver, geitrams og fjellet Støvla i Lofoten. En del av denne utstillingen var illustrasjoner i scraperboard-teknikk til Börje Ekströms dikt, Sommardygn (utgitt 1977). H.s tidlige stofftette, fint utpenslede malerier med presist avveide fargekvantiteter, f.eks. Stille natt (1971, Nasjonalgalleriet, Oslo), har i senere år veket plassen for rendyrkede, malerisk mer substansløse stemninger. Han har også arbeidet som designer og scenograf.