tekstilkunstner og tegner

Jan Groth

Faktaboks

Født
13. november 1938
Fødested
Stavanger

(Uten tittel). 1962

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

(Uten tittel). 1964

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

G. debuterte på Charlottenborgs Efterårsudstilling som maler 1958. Han arbeidet i denne tiden innenfor en dansk tradisjon med vekt på koloristiske kvaliteter. Fra 1960 har han arbeidet utelukkende med gobelinvev i sort og hvitt, og med tegninger i sort og hvitt. Ved overgangen til gobelin-teknikk gikk G. over til et rent nonfigurativt formspråk, fra først av inspirert av abstrakt amerikansk maleri fra 50 årene, men i løpet av få år utviklet til et meget personlig uttrykk. Hans mange utstillinger i USA har bekreftet G.s tilknytning til amerikansk modernistisk tradisjon. Men hans bilder har først og fremst sterke elementer fra europeisk abstrakt-spontant maleri, samt, særlig i tegningene, elementer som knytter seg til natur- eller landskapsopplevelser. G.s gobeliner er frittstående bilder, som helt er frigjort fra den dekorative funksjon tekstiler vanligvis er belastet med.

I hans tegninger, som alle er utført med fettstift og i formatet 62,5 x 88 cm, beskriver streken et forløp i tid og rom. De har klart arkitektoniske formelementer, en horisontal hovedform som aksentueres av vertikale elementer, eller en buet form. Streken har karakter av skrift og formidler en spontan og direkte opplevelse. G.s tegninger kan samles i tematiske sykler. De tidligste arbeidene var meget komplekse, mens de senere er enklere og ofte knytter seg til bestemte formale problemstillinger. Den samme strenge forenkling av virkemidlene har G. gjennomført i sin billedvev, som er utført i samarbeide med Benedikte G.G. benytter seg kun av gobelin-teknikken. I de første arbeidene var bunnfargen hvit, og formen, som ofte hadde en klart romlig karakter, sort. Fra 1966 er forholdet omvendt: bunnfargen sort, eller brun-sort, og formen hvit. Samtidig er formspråket forandret, fra lette, store former til en ren strek, som beskriver rommet ved å forbeholde seg til bildets ytterkanter og format. Mens streken i tegningene har klar skriftkarakter, er streken i gobelinene mer å betrakte som tegn, som kontemplative formuleringer, og dermed klart i pakt med gobelin-vevens tidkrevende teknikk. Også i gobelinene er det skjedd en gradvis forenkling av formspråket, slik at billeduttrykket etter hvert konsentreres om færre elementer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg