Liv og virksomhet

(Uten tittel). 1962

Groth, Jan/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

(Uten tittel). 1964

Groth, Jan/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

G. debuterte på Charlottenborgs Efterårsudstilling som maler 1958. Han arbeidet i denne tiden innenfor en dansk tradisjon med vekt på koloristiske kvaliteter. Fra 1960 har han arbeidet utelukkende med gobelinvev i sort og hvitt, og med tegninger i sort og hvitt. Ved overgangen til gobelin-teknikk gikk G. over til et rent nonfigurativt formspråk, fra først av inspirert av abstrakt amerikansk maleri fra 50 årene, men i løpet av få år utviklet til et meget personlig uttrykk. Hans mange utstillinger i USA har bekreftet G.s tilknytning til amerikansk modernistisk tradisjon. Men hans bilder har først og fremst sterke elementer fra europeisk abstrakt-spontant maleri, samt, særlig i tegningene, elementer som knytter seg til natur- eller landskapsopplevelser. G.s gobeliner er frittstående bilder, som helt er frigjort fra den dekorative funksjon tekstiler vanligvis er belastet med.

I hans tegninger, som alle er utført med fettstift og i formatet 62,5 x 88 cm, beskriver streken et forløp i tid og rom. De har klart arkitektoniske formelementer, en horisontal hovedform som aksentueres av vertikale elementer, eller en buet form. Streken har karakter av skrift og formidler en spontan og direkte opplevelse. G.s tegninger kan samles i tematiske sykler. De tidligste arbeidene var meget komplekse, mens de senere er enklere og ofte knytter seg til bestemte formale problemstillinger. Den samme strenge forenkling av virkemidlene har G. gjennomført i sin billedvev, som er utført i samarbeide med Benedikte G.G. benytter seg kun av gobelin-teknikken. I de første arbeidene var bunnfargen hvit, og formen, som ofte hadde en klart romlig karakter, sort. Fra 1966 er forholdet omvendt: bunnfargen sort, eller brun-sort, og formen hvit. Samtidig er formspråket forandret, fra lette, store former til en ren strek, som beskriver rommet ved å forbeholde seg til bildets ytterkanter og format. Mens streken i tegningene har klar skriftkarakter, er streken i gobelinene mer å betrakte som tegn, som kontemplative formuleringer, og dermed klart i pakt med gobelin-vevens tidkrevende teknikk. Også i gobelinene er det skjedd en gradvis forenkling av formspråket, slik at billeduttrykket etter hvert konsentreres om færre elementer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Erling Otto Groth (1901 - 1976)
  • Elise Bente Lemaitre (1906 - 1974)

Gift med

  • Benedikte Herlufsdatter Hansen (f. 1933) Ida

Bosatt (pr 1982-1986)

Dagali og København.

Utdannelse

Elev av Erling Fredriksen 1956–58 og Knud Nielsen 1958–59, begge København; volontør ved Gobelinveveriet "de Uil", Amsterdam, under veversken Benedikte Hansen 1960.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Arbeids stipend Statens kunstfond, Danmark 1970; Danmarks Nationalbanks Jubileumsfond stipend 1972 og -76; Stedelijk Museum, Amsterdam, arbeidsstipend 1976; Studieopphold i Amsterdam 1960 og flere opphold i USA fra 1970.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nationale Nederlanden, Haag (1968–69)
  • Provinciehuis Noord-Brabant, 's Hertogenbosch, Nederland (1970–71)
  • Ministére des Affaires Culturelles, Mobilier National, Paris (1973)
  • Danmarks Radio, Århus (1973–74)
  • Herlev sykehus, København (1976–77)
  • Skisser til dekorative oppgaver og samtlige gobeliner iøvrig finnes i Arkiv-museet i Lund og Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Stavanger Faste Galleri
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser (større samling tegninger som dekker de forskjellige utviklingsfaser i hans produksjon skisser til nesten alle billedvevnader, samt et større gobelin)
  • The Solomon Guggenheim Museum, New York
  • The Museum of Modern Art, New York
  • The Art Institute of Chicago
  • Cleveland Museum of Art
  • Walker Art Center, Minneapolis
  • Wadsworth Atheneum, Hartford, Connecticut
  • Busch Reisinger Museum, Harvard University, Cambridge, Massachusetts
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Louisiana
  • Aarhus Kunstmuseum
  • Fyns Stifts Kunstmuseum
  • Statens Kunstfond, København
  • Malmö Museum
  • Arkivet for Dekorativ Kunst, Lund
  • Musée National d'Art Modern, Paris
  • Centre Georges Pompidou, Paris
  • Mibilier National, Paris
  • Fondation Maegt, Saint-Paul de Vence
  • Graphische Sammlung, Wien
  • Museum am Ostwall, Dortmund
  • Kunstmuseum Luzern
  • Stedelijk Museum, Amsterdam
  • The Tate Gallery, London
  • Amos Anderssons Konstmuseum, Helsinki

Illustrasjonsarbeider

  • Omslag til H. Nordbrandt: Spøgelseslege, København 1979

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstindustrimuseum København, 1971
  • Betty Parsons Gallery, New York, 1972-1973
  • Betty Parsons Gallery, New York, 1976
  • Betty Parsons Gallery, New York, 1978
  • Betty Parsons Gallery, New York, 1980
  • Wadsworth Atheneum, Hartford, 1972
  • Museum of Art, Carnegie Institute, Pittsburgh, 1972
  • The Art Institute of Chicago, 1973
  • Fyns Stifts Kunstmuseum, 1973
  • Fyns Stifts Kunstmuseum, 1976
  • Aarhus Kunstmuseum, 1973
  • Aarhus Kunstmuseum, 1979
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1974
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1978
  • Bergens Kunstforening, 1974
  • Busch-Reisinger Museum, Harvard University, 1973
  • Louisiana Museum for Moderne Kunst, 1975
  • Museum am Ostwall, Dortmund, 1975
  • Tranegaarden, Gentofte kommunes Kunstbibliotek, 1976
  • Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris, 1976
  • Gall. CC, Århus, 1978
  • Kunstpavillonen, Esbjerg, 1978
  • Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1979
  • Stavanger Kunstforening, 1979
  • Gall. Clemens Århus, 1979
  • Staatliche Kunsthalle, Baden-Baden, 1979
  • Städtliche Gal. im Lehnbachhaus, München, 1979
  • Nordisk Kunstsentrum, Sveaborg, Helsingfors, 1979
  • Ordrupgaardsamlingen, København, 1980
  • Museum of Modern Art, Oxford, 1980

Kollektivutstillinger

  • 2. og 4. Biennale for Billedvev, Lausanne, 1965
  • 2. og 4. Biennale for Billedvev, Lausanne, 1969
  • Form 68, Kunstindustrimuseum, København, 1968
  • Moderne Kunst i danske Samlinger, Fyns Stifts Kunstmuseum, Odense, 1969
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1969
  • Aarhus Kunstmuseum, 1969
  • Musée des Gobelins, Paris, 1969
  • Tapisseries XV-XX Siècle, Maison de la Culture, Grenoble, 1970
  • Norsk Billedvev i det 20. årh., Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1970
  • Tapisseries Norvégiennes, Musée des Gobelins Paris, Musée des Beaux-Arts i Rouen, Kunsthaus Bocholt og Städtisches Museum Braunschweig, 1971
  • Wadsworth Atheneum, Hartford, 1973
  • Recent Acquisitions, Solomon R. Guggenheim, New York, 1973
  • Tapisseries Nouvelles, Musée des Arts Décoratifs, Louvre, Paris, 1975
  • Biennale for tegninger, Kunstmuseum, Rijeka, Jugoslavia, 1976
  • Kunstmuseum Luzern, 1976
  • Selected Aquisitions since 1973, The Art Institute of Chicago, 1977-1978
  • Drawings from 20th Century, The Art Institute of Chicago

Litteratur

  • U. Harder, 1969, katalog til utst. Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo og Aarhus Kunstmuseum
  • H. Pindell, Jan Groth and the constructed line, Crafts Horizons, New York, Aug. 1.
  • P. Hovdenakk, katalog til utst. Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1974
  • P. Hovdenakk, Art International, Lugano, 09.1974
  • G.K. Sutton, Jan Groth, Kunst og Kultur, 1976, s. 21–30
  • B. Damgård, Jan Groth, Cras, København, 1975, nr. 7
  • P. Gammelbo, En nordmann i Danmark, Cras, København, 1977, nr. 14
  • G.K. Sutton, 1976, katalog til utst. Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris
  • Ø. Hjort, 1978, katalog til vandreutst. av tegninger Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • M. Florescu, Jan Groth, Arts Magazine, New York, 01.1979
  • Lademanns leksikon, København, 1972
  • GSL, Oslo, 1978
  • Dictionary of International Biography, New York, 1979
  • L. Østby, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 271 (ill.), 273
  • The Crafts of the Modern World, New York, 1968
  • C. Ratcliffe, Matrix 1980, Wadsworth Atheneum, Hartford, USA

Arkivalia

  • Komplett dokumentasjonsmateriale finnes i Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser